Vi har fått en henvendelse;

Hva slags kompetanse kreves for å jobbe i SFO? Og for å være leder? Som del av et forskningsprosjekt som tar opp dette, og som også ser på arbeidet med ny rammeplan, har vi i dag sendt ut en undersøkelse til alle skoler i Norge med SFO.

Statsbudsjettet for 2016 inneholder en «liten» post som heter forsøk med gratis SFO i fire byer. Da lukter vi på løsninger som kan løfte nesa ned fra gjerdet for sårbare barn.

SFO durer på – med stadig bedre løsninger på oppdraget sitt – å legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter i kombinasjon med den omsorgen barnet trenger. Men stadig flere kommuner bringer et nytt moment på banen – såkalte «læringsstøttende aktiviteter».

Det finnes rapporter som bekrefter det vi allerede vet. Og så finnes det rapporter som treffer oss i magen. Den nye rapporten fra Voksne for Barn gjør det siste. Den setter ord på en virkelighet altfor mange ansatte i SFO/AKS står i hver eneste dag: Barn med særskilte behov som ikke får den støtten de trenger når skoledagen er over. Ikke fordi viljen mangler. Men fordi rammene ikke holder.

NTNU Samfunnsforskning evaluerer den nye rammeplanen for SFO. Nå sender vi ut tre nye spørreundersøkelser, til SFO-ansatte, ledere i SFO og foreldre til barn med funksjonsnedsettelser.

Rammeplanen for SFO beskriver at den enkelte SFO skal utarbeide en årsplan eller en tilsvarende plan. En plan er en nøyaktig beskrivelse av framgangsmåten for å nå et fastsatt mål eller oppnå et ønsket resultat. En plan er dermed et grunnlag for handling.

I regjeringsplattformen kom det nye og justerte punkter angående SFO.

I skyggen av store skolepolitiske debatter om læreplaner finnes det en del av skolehverdagen som fortsatt lever med lav status og lav bemanning – SFO/AKS. En sektor med ambisjoner og rammeplan, men uten rammer til å lykkes.