Hovedfunn:

• Lederne er positive, mens de ansattes kjennskap til og bruk av rammeplanen er noe svekket siden innføringsperioden.
• Rammeplanen gir frihet og fleksibilitet.
• Kvaliteten på SFO-tilbudet blir utfordret som følge av flere barn og færre ressurser.
• De ansatte utrykker både interesse og behov for mer kompetanse.

Lederne er positive, mens de ansattes holdning til rammeplanen er svekket

Det overordnede bildet viser at rammeplanen ikke har blitt den integrerte delen av arbeidet i SFO som den var ment å være. Ledere har i stor grad fremdeles en positiv holdning til rammeplanen, men blant SFO-ansatte finner forskerne en tilbakegang i andelen som oppgir at de har god kjennskap til rammeplanen, og som opplever at arbeidet med rammeplanen prioriteres.

Troen på at rammeplanen fører til endringer i deres SFO har også gått ned. I tillegg vurderes kvaliteten på SFO som dårligere av både ansatte og ledere.

Begrensede ressurser og mangel på tid til å arbeide med rammeplanen trekkes frem som en hovedforklaring bak disse funnene. Økte forventninger til SFO kan også ha ført til at ansatte har strengere vurderinger av egen innsats, og til kvaliteten på SFO generelt.

Rammeplanen gir frihet og fleksibilitet

Rammeplanen forstås som overordnet og vid i sine beskrivelser og føringer. På den ene siden er den bred nok til å tillate videreføring av eksisterende praksis. På den andre siden bidrar den til bevisstgjøring av egen praksis og identifisering av forbedringsbehov. Både ledere og ansatte utrykker at det at rammeplanen er lite konkret gir frihet og fleksibilitet til å ta avgjørelser lokalt. Og at de ansattes erfaringer og kompetanse, og barnas interesser, får styre innholdet i SFO. Samtidig gjør den åpne og generelle formen at ikke alle oppfatter at den egner seg som et nyttig styringsdokument.

Kvaliteten på SFO blir utfordret som følge av flere barn og færre ressurser

En gjennomgående oppfatning er at det er en mangel på sammenheng mellom nye arbeidsoppgaver og ressurser. Innføringen av gratis deltidsplass i SFO har økt antall barn. Noen ledere ser ikke dette som en begrensning og opplever at gratis deltidsplass bidrar til inkludering og fellesskap, mens andre rapporterer om negative økonomiske og praktiske konsekvenser. Det trekkes også frem at det er en utfordring at mange ansatte ikke har tid til planarbeid.

Flere caseskoler peker på at SFO generelt har for lav bemanning og for lite ressurser til å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til alle barn, spesielt barn med behov for særskilt tilrettelegging. Det trekkes også frem at det er utfordrende å gi rom for frilek fordi det krever både nok voksne og kompetanse.

Både interesse og behov for mer kompetanse

Innføringen av rammeplan for SFO har økt bevisstgjøringen om hvilken kompetanse SFO-ansatte er forventet å ha. Evalueringen viser en positiv sammenheng mellom SFO-ansattes deltakelse i kompetanseutviklingstiltak og hvorvidt de har arbeidet annerledes etter implementering av rammeplanen. Det er en tydelig interesse og et uttalt behov for kompetanseutvikling i SFO, både formell og erfaringsbasert.

SFO-ansatte opplever spesielt behov for mer kompetanse når det gjelder arbeid med elever med behov for særskilt tilrettelegging, elever i et flerkulturelt eller flerspråklig miljø samt bruk av ny teknologi. Innføringen av rammeplanen kan ha bidratt til å bevisstgjøre de ansatte på hvilken kompetanse de er forventet å ha.

Under kan du lese kapittel 8 som er oppsummering av rapporten samt oppmerksomhetspunkter til SFO, kommune og nasjonalt. 

Hele rapporten kan du lese her

8.1 I hvilken grad har rammeplan for SFO blitt en integrert del av tenkningen og arbeidet i skolen? 

Det overordnede bildet som ble tegnet i kapittel 3 peker mot at rammeplanen ikke har blitt den integrerte delen av arbeidet i SFO som den var ment å være, og at oppmerksomheten, kjennskapen og dermed betydningen av rammeplanen synker. 

Ledere er mer stabile i sine vurdering av arbeidet med rammeplanen og hva den kan gjøre med SFO. Blant SFO-ansatte finner vi imidlertid en tilbakegang i andelen som oppgir at de har god kjennskap til rammeplanen, og som opplever at arbeidet med rammeplanen prioriteres. Det er også færre ansatte og ledere som oppgir å ha god kjennskap til støttematerialet på Utdanningsdirektoratets nettsider. Ledere oppgir i mindre grad enn SFO-ansatte at det er en kobling til andre prosesser i skolen, som for eksempel LK20 og Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. 

Vi finner imidlertid at ledere i større grad sier seg enig i at denne koblingen gjøres i 2023, sammenlignet med 2022. For SFO-ansatte er det en nedgang i samme periode. Delrapport 2 pekte på en tosidighet i vurderinger av rammeplanens nytteverdi (Caspersen m.fl., 2023). 

På den ene siden ble den oppfattet som så vid at den som oftest tillot en videreføring av eksisterende praksis. På den andre siden bidro arbeid med rammeplanen også til en bevisstgjøring av egen praksis der det også kunne komme fram behov for forbedringer. Ansattes generelle tilbakegang i vurderingen av rammeplan og også kvalitet i SFO, slik det er tydelig i spørreundersøkelsene, kan muligens tolkes på lignende måte: økte forventninger skaper også større fallhøyde, som gjør at vurderingene samlet sett utvikler seg i negativ retning, til tross for alt det gode arbeidet som gjøres. I tillegg kommer rammebetingelser som begrenser mulighetene for arbeid med systematisk kvalitetsutvikling over tid.

Rammeplanens svært overordnede formuleringer gjør også at man samlet sett kan spørre om rammeplanens utforming egentlig skulle tilsi at den egner seg som et levende styringsdokument for drift, planlegging og kvalitetsutvikling i SFO-hverdagen. Planen er såpass overordnet og vid i sine beskrivelser og sine føringer at den kan fungere mer som et slags styringskompass for praksis. 

Dette inntrykket forsterkes av funn fra både spørreundersøkelsen og case-studiene der SFO-ansatte (og ledere) primært forholder seg til de lokale eller kommunale oppvekstplanene, og i enkelte tilfeller også rammeplan for barnehage, som et styringsdokument i hverdagen. Rammeplan for SFO vektlegger betydningen av et tett samarbeid med skolen for å «sikre et helhetlig perspektiv på barns oppvekst og utvikling». Videre spesifiserer rammeplanen at samarbeidet særlig bør rettes mot det tverrfaglige samarbeidet rundt enkeltelever samt bidra til gode overganger og mest mulig helhet i hverdagen. 

Delrapport 2 viste at SFO og skolen ofte oppfattes som to ulike arenaer. Spesielt lærere kjenner lite til hvordan SFO drives, og det er få møteplasser for erfaringsutveksling og felles planlegging. De SFO-ansatte har noe bedre forutsetning for å vurdere om skolen og SFO fremstår som en helhet for elevene og foresatte da de ofte jobber begge steder. De SFO-ansatte har også i større grad kjennskap til rammeplan for SFO, mens dens innhold synes å være lite kjent for lærere.

Rammefaktorer som for eksempel tid til og arenaer for samarbeid var imidlertid ikke tilstrekkelig for et godt arbeid med koblingen mellom SFO- og skole-hverdagen. I kapittel 6 beskriver vi hvordan ulike parter i våre caser opplever samarbeidet mellom SFO og skolen. 

Vi finner et noe tettere samarbeid i ledelsen, men fremdeles relativt lite samarbeid mellom skolen og SFO, spesielt når det gjelder lærere og ansatte på SFO. De forteller om noe felles møtevirksomhet, men disse møtene handler mest om å overbringe beskjeder og svært lite om planlegging og samarbeid som sådan. I den grad det handler om samordning eller samarbeid, gjelder dette for undervisningstiden og ikke når barna er i SFO. Rollen som SFO-leder synes også å ha endret seg noe siden rammeplan for SFO ble innført. Spørreundersøkelsen viser at SFO-leder oftere er avgrenset til å jobbe på og med SFO enn tidligere. Oppgaver tilknyttet administrative gjøremål synes å kreve mer av arbeidstiden deres, noe som reduserer den tiden de kan bruke i det daglige SFO-arbeidet på avdelingene. Dette kan også medføre at de tilbringer noe mindre tid med de SFO-ansatte i hverdagen. 

Vi ser at flere skoleledere har arbeidet for å finne felles møtepunkt for personalet i SFO og skole, men dette oppleves som utfordrende på grunn av de ulike rammefaktorene for lærere og SFO-personalet. Det er vanskelig å finne tidspunkt som passer for felles møtevirksomhet. 

8.2 Hvilke rammer finnes for arbeidet med rammeplanen i SFO og hvordan kan disse utvikles? 

I kapittel 4 går vi mer i dybden på temaet rammefaktorer i betydningen hvilke forhold som hemmer og fremmer arbeidet med å etterleve rammeplanen i praksis. Som tidligere vist, oppleves rammeplanen tidvis som lite konkret. Dette kan på den ene siden også medføre at SFO kan beholde sin frihet og fleksibilitet til å ta avgjørelser lokalt, og til å bruke de ansattes erfaringsbaserte kompetanse og barnas interesser som en styrke. 

På mange SFO-er det stor grad av frilek, og barna kan velge hvor de vil være og hva de vil gjøre. Dette bidrar til at barna får større medvirkning i sin egen læringshverdag. De ansatte opplever at deres egen trivsel smitter over på barna, og at barnas forslag til aktiviteter er verdifulle. Den verdifulle frileken og fleksibiliteten kan forstås som en kontrast til arbeid med rammeplanen hos noen ansatte. Samtidig rommer rammeplan for SFO faktisk dette gjennom de vide rammene og overordnede formuleringene. 

På den andre siden påpeker SFO-ansatte og ledere at det kreves god voksentetthet hvis man skal kunne legge til rette for frilek, og dette kan faktisk være mer ressurskrevende enn organiserte aktiviteter. Frilek, lekbasert læring og interessestyrte aktiviteter stiller på ulikt vis krav til kompetanse og til egnede lokaler og uteområder. På spørsmål om hva som hemmer og fremmer arbeidet med rammeplanen trekkes det tydelig fram et ressursperspektiv, og manglende tid til å arbeide med rammeplanen. 

Dette kan ha ført til at entusiasmen for arbeidet med ny rammeplan har dalt etter hvert, noe som også kan være en forklaring på svarene på spørreundersøkelsen. Dette ser vi også som en utordring i casestudiene, hvor både ansatte og ledere problematiserer at innføringen av rammeplanen ikke fører med seg økte ressurser. Det oppleves utfordrende å skulle forbedre tilbudet mens de ytre rammene forblir det samme. 

En klar ramme for arbeidet er bemanning i SFO, både i antall og i de ansattes kompetanse. Mer enn tre firedeler av både ledelsen og de ansatte ønsker en bemanningsnorm, blant annet fordi SFO opplever høyt sykefravær hvilket reelt antall på jobb ofte er lavt. 

I tillegg mener mange ledere og ansatte at et bedre tilbud på SFO krever mer planleggingstid enn hva de har i dag, hvilket igjen krever et høyere antall ansatte slik at det er nok voksne til stede med barna. Behovet for bemanning har blitt tydeligere etter innføring av gratis deltidsplasser på første og andre trinn, da mange SFO-er har fått kraftig økning av antall barn, men ingen endring i antall ansatte. 

Dette ser vi at kan gjøre at ledelse og ansatte opplever inkludering som en belastning, siden dette må gjøres innenfor rammene som allerede eksisterer, i stedet for at rammene utvides. Den lave bemanningen påvirker tilbudet til barna i SFO, siden det blir lite tid til planlegging. 

Gjennomgående er det en utfordring at mange ansatte ikke har tid til planarbeid, hvilket kan gjøre det vanskelig å gjennomføre gode aktiviteter, skape en felles forståelse og utvikle SFO videre. Dette er ekstra viktig da en stor andel av de ansatte opplever at de trenger mer kompetanse. Innføringen av gratis deltidsplasser har også ført til det vi opplever som en økt tankegang i at foreldrene er kundene på SFO. SFO-ene ønsker å ha høy andel av barnegruppen til stede fordi de mener det er bra for de individuelle barna, men også fordi det er positivt for barnegruppen som helhet. I tillegg er de avhengig av høy dekningsgrad for å kunne opprettholde et godt tilbud for barna. 

Mange deltidsplasser gjør at inntektene blir lavere, samtidig som de må ha tilnærmet lik bemanning som ved fulltidsplasser. Siden det er foreldrene som bestemmer hvorvidt barna skal ha gratis deltidsplass eller om de vil betale mellomlegget for en fulltidsplass, er det ved flere SFO-er slik at SFO-ene prøver å tekkes foreldrene gjennom å bidra ekstra ved henting, bruke mindre skjerm og tilby flere eller visse typer kurs. 

Noen av disse tiltakene fra SFOs side kan gå på tvers av hva barna ønsker. På noen av SFO-ene vi har besøkt forteller ansatte at det er foreldrene som ønsker at barna skal delta på visse kurs, mens barna selv vil leke fritt. Som nevnt i forrige delrapport (Caspersen m.fl., 2022) er den norske rammeplanen i en særstilling med sitt fokus på nettopp den frie leken. Det er derfor interessant at dette kan være utfordrende å ivareta ved noen SFO-er, fordi foreldre kan oppleve frilek som oppbevaring uten innhold. 

På flere case-SFO-er står ledelsen og de ansatte i en slags spagat om hva SFO egentlig skal være. Samtidig som den høyeste verdien er barnas trivsel, trygghet og frilek, er det ønsket at SFO skal være mer enn bare et sted barn kan leke. Det skal også være et sted hvor det jobbes med både lokale og nasjonale rammeplaner, som til sammen kan kreve mye. Det krever mer av de ansatte – både av kompetanse, tid, planlegging og oppmerksomhet – men også av ledelsen, samarbeid med skolen, samarbeid med foreldre og av ressurstildeling fra myndighetene. 

8.3 I hvilken grad har personalet i SFO nødvendig kompetanse for å etterleve rammeplanen i sitt arbeid? 

Gjennom alle faser i denne evalueringen har temaet kompetanse blitt løftet frem som relevant for arbeidet med å etterleve rammeplan for SFO. Dette til tross for at rammeplanen ikke eksplisitt sier noe om hvilken kompetanse man bør ha for å jobbe i SFO. Dette tema er derfor belyst til denne sluttrapporten, og spesielt i kapittel 5. 

I delrapport 2 trakk vi fram at spenningene som kom til syne omkring kompetanse dreide seg om 1) formalkompetanse kontra personlig egnethet, 2) om spisskompetanse på enkeltområder kontra en mer pedagogisk generell kompetanse og 3) om å tilby kompetanseutvikling innenfor SFO kontra det å gjøre folk overkvalifiserte for SFO. 

Det var særlig lederne som trakk fram betydningen av at de SFO-ansatte er en stabil og kompetent arbeidsgruppe som er i stand til å ta tak i og jobbe med rammeplanens ulike områder. Dette innebærer i stor grad at kompetansen må utvikles lokalt. Selv om dette som sagt ikke er innlemmet i rammeplanen, og kompetansen i SFO heller ikke er regulert på annen måte, så er betydningen av kompetanse viktig å ha med seg i den videre utviklingen av SFO, med rammeplanen som et av flere verktøy, het det i delrapport 2. 

Inntrykket forsterkes i arbeidet med sluttrapporten: Innføringen av rammeplan for SFO synes å ha økt bevisstgjøringen på den kompetansen SFO-ansatte er forventet å ha, selv om det ikke er definert spesifikke krav til formell kompetanse. Den vanligste formen for kompetansehevende tiltak er kurs og workshops, etterfulgt av interne tiltak. Det har være en liten økning i kompetansehevende tiltak rettet mot SFO-ansatte, i form av konferanser og seminarer, i årene etter at rammeplan for SFO ble innført. 

Vi finner en tydelig positiv sammenheng mellom SFO-ansattes deltakelse i kompetanseutviklingstiltak og deres vurdering av hvorvidt de har arbeidet annerledes etter innføringen av ny rammeplan på deres SFO. Dette er tilfelle for alle områdene i rammeplanen, og spesielt friluftsliv, uteområder, fysisk aktivitet og bevegelsesglede, kultur og kulturaktiviteter og mat og måltidsglede. 

SFO-ledere påpeker at dette også avdekker et kompetansegap mellom hva rammeplanen forventer og den kompetansen deler av de ansatte besitter. SFO mangler imidlertid både kompetansekrav, søkere med relevant fagkompetanse og insentiver for at de ansatte skal ta etter- og videreutdanning, både i form av tilrettelegging for studier og lønnsøkning i etterkant. Den internasjonale gjennomgangen viser at kun Sverige og Danmark har universitets- og høyskoleutdanning for pedagoger i SFO. 

Høsten 2023 fikk Norge sitt første bachelorstudium rettet spesifikt mot SFO-ansatte og ledere. Dette er et deltidstudium der også søkere kan tas opp basert på en vurdering av realkompetanse, ikke kun generell studiekompetanse. Dessuten finnes det flere fagskoletilbud rettet mot barne- og ungdomsarbeidere. Det er kun en mindre gruppe SFO-ansatte som ikke kvalifiserer for verken høyere yrkesfaglig eller akademisk utdanning. 

I vår evaluering finner vi at majoriteten av SFO-ansatte ønsker å ta etter- og videreutdanning, særlig barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. De færreste har imidlertid deltatt, og nasjonale kompetansetiltak rettet spesifikt mot ansatte i SFO har vært begrenset. 

De aller fleste ledere i SFO, og særlig i skole, mener at de SFO-ansatte må ha relevant fagutdanning, mens SFO-ansatte i større grad vektlegger personlig egnethet som tilstrekkelig. Det samlede inntrykket er at SFO-ansatte spesielt opplever behov for mer kompetanse og yrkesmessig utvikling på arbeid med barn med behov for særskilt tilrettelegging. Konkret kan dette dreie seg om psykisk helse og livsmestring, særskilt tilrettelegging, spesialpedagogikk og utagerende atferd blant barn. 

To områder til peker seg også ut som spesielt viktige for SFO-ansatte, og det er arbeid med barn i et flerkulturelt eller flerspråklig miljø samt bruk av nye teknologier. Dette kan være kompetanse de savner i sitt arbeid på SFO, men også i skoletiden da nesten ni av ti også jobber på skolen gjennom dagen. Flere opplever at selv om barna også har behov for tilrettelegging i SFO-tiden, prioriterer skolen å sende undervisningspersonalet på kompetanseutviklingstiltak, ikke SFO-ansatte. Vi finner også en tydelig økning i opplevd behov fra 2022 til 2023 på samtlige områder som inngår i rammeplanen. 

Dette kan indikere at innføring av rammeplanen kan ha bidratt til å bevisstgjøre de ansatte på hvilken kompetanse de er forventet å ha som SFO-ansatt. Den pedagogiske praksisen i SFO kan betegnes som rammestyrt lekbasert læring. Rammestyrt i betydningen av at aktivitetene må appellerer til barn og foresatte for å sikre høy deltakelse og inntekter. Ulike deler av områdene i rammeplanen vektlegges også ut ifra den kompetanse man har til rådighet. Dette kan styrke de ansattes opplevelse av engasjement og mestring i jobben, men kan også svekke kontinuitet og kvalitet. 

Vi finner både en tydelig interesse og et uttalt behov for kompetanseutvikling rettet mot SFO-ansatte, både formell og erfaringsbasert. Dette kommer også til syne i det høye søkertallet til det nyopprettede bachelor studiet i skolefritidspedagogikk.

8.4 Har det skjedd endringer i oppfatningen av kvaliteten til SFO over tid? 

I kapittel 3 så vi at kvaliteten på SFO vurderes også som dårligere sammenlignet med starten av evalueringen. Ansatte mener i mindre grad enn i starten av perioden at rammeplanen fører til endringer i deres SFO. Blant ledere finner vi imidlertid en liten tendens til at de i større grad synes de arbeider annerledes etter at rammeplanen ble innført. 

Resultatene viser dermed en utvikling som er på tvers av det man kanskje skulle ønske og forvente, men må tas på alvor. Noe av svaret på mer negative vurderinger av kvaliteten i SFO kan sannsynligvis finnes i høyere forventninger både innenfra SFO, og utenfra. SFO-ansatte selv opplever rammeplanen og den generelle oppmerksomheten SFO får som positiv, men også som økte forventninger som skal innfris. 

Når dette ikke går, blant annet på grunn av rammebetingelser som ligger utenfor deres kontroll, så blir kvaliteten i SFO generelt opplevd som dårligere enn det den kunne ha vært. I tillegg er det også endringer i SFO-politikken som oppleves å gi enda vanskeligere arbeidsforhold enn tidligere, for eksempel gjennom flere barn på SFO uten at flere ressurser tilføres. 

Særlig tydelig er dette når det kommer til SFO som en inkluderende arena, slik vi kommer inn på i neste avsnitt. 

8.5 Hvordan endrer SFO seg som en inkluderende arena, og hvordan kobles dette til arbeidet med rammeplanen? 

Inkludering i SFO utføres hovedsakelig gjennom lek og aktiviteter, med vekt på selvvalgt lek, fysisk aktivitet, og inkluderende lek. Det er utfordringer knyttet til barnestyrt lek som en inkluderende arena, da det krever god voksentetthet og kompetanse på lek. Både den frie leken og barns medvirkning er sentrale temaer i rammeplanen. 

Igjen ser vi at å jobbe godt med dette, krever både nok voksne og nok kompetanse. Rammeplanen understreker at SFO skal ivareta barns interesser og rett til å medvirke, og flere SFOer har arbeidet med dette i de siste årene. 

Medvirkning er essensielt for inkludering, men er operasjonalisert som et uklart begrep i praksis i SFO. Noen forstår det som barnas frihet til å selv bestemme, mens andre forstår medvirkning innenfor mer spesifikke rammer. Inkludering av undergrupper av barn ser ikke til å ha blitt lettere etter innføringen av rammeplanen. Vi ser faktisk en motsatt trend: færre ansatte mener at både barn med behov for særskilt tilrettelegging og barn med minoritetsspråklig bakgrunn, deltar på lik linje med andre barn, når vi sammenligner spørreskjema fra 2023 og 2018. 

Foreldrene til barn med behov for særskilt tilrettelegging vurderer generelt SFO-tilbudet lavere enn andre foreldre, spesielt når det gjelder samarbeid og aktiviteter, og også her var det en nedgang fra 2018 til 2023. Flere av SFO-ene vi har besøkt peker på at SFO generelt har for lav bemanning og for lite ressurser til å kunne gi et tilfredsstillende tilbud til alle barn, spesielt de med behov for særskilt tilrettelegging. Det er store variasjoner i hvor mye SFO-ene jobber med temaer relatert til minoritetsspråklige barn, hovedsakelig på grunn av ulike opplevde behov. Samtidig kan nedgangen i vurderingene også her handle om en økt bevisstgjøring hos de ansatte, som potensielt i større grad legger merke til at noen barn deltar mindre enn andre. 

I våre case-studier, og også workshopene vi har avholdt, er barns opplevelse av inkludering, trygghet, fellesskapsfølelse og vennskap fremhevet som SFOs viktigste oppgaver. Dette er områder som flere ledere har jobbet aktivt med de siste årene, og de mener at disse aspektene er tett knyttet til deres syn på barn og verdier. Etter at rammeplanen introduserte SFOs verdigrunnlag, har flere av SFO-ene vi har besøkt arbeidet med dette.

8.6 Oppmerksomhetspunkter fremover 

Denne evalueringen bygger på et læreplanperspektiv der et overordnet styringsdokument som rammeplanen må oversettes til handling gjennom ulike nivåer (Goodlad, 1979; Priestley m.fl., 2021), som beskrevet i innledningen. I det følgende presenterer vi oppmerksomhetspunkter på tre ulike nivåer.

8.6.1 Oppmerksomhetspunkter på SFO-nivå og skolenivå 

Det mest utbredte på norske SFO-er er sambruk av lokaler. Dette kan føre til økt samarbeid, men også til utfordringer hvor ansatte i skolen mener at de har mer rett på bruk av lokaler enn hva SFO har. Dette kommer til uttrykk når ansatte i skolen på et av case-besøkene våre snakker om SFO-barna som har ødelagt noe i klasserommet (mens det selvsagt er de samme barna som har vært der hele dagen). 

Det er stor variasjon i våre caser i hvordan SFO og skolen samarbeider, og hvor helhetlig tankegangen er. Noen steder er SFO-leder og eventuelle baseledere med på jevnlige ledermøter med resten av skolen, hvilket bidrar positivt for samarbeidet. Andre steder er SFO løsrevet fra skolehverdagen, til tross for at mange av de ansatte jobber som assistenter begge steder. Siden det er snakk om de samme barna, er det tydelig at det er mye å hente på et godt samarbeid om planarbeid, overføringsmøter med informasjon om enkelte barn og et kollegafellesskap. Dette kan også bidra til en økning av SFOs ansattes status. 

I samarbeidet mellom skole og SFO kan det også være nyttig å ha tydelige rammer for hva samarbeidet skal omhandle, hvis det skal bidra til bedre kvalitet både på skolen og i SFO. Flere skoler i vårt materiale har en eller annen form for felles møtetid hvor lærere og SFO-ansatte deltar sammen. Vår erfaring er at det som oftest er undervisningen som diskuteres i disse møtene, og ikke innhold eller aktiviteter i SFO. Ved å tydeligere knytte noe felles møtetid til SFO, kan man både skape en større bevissthet rundt SFO hos lærere, og man kan i større grad samarbeide om tiltak og gjennomføring av SFO-hverdagen. 

En av SFOs viktigste ressurser er de ansattes formelle og erfaringsbaserte kompetanse. Både rammeplanen og SFOs frihet muliggjør at de ansatte kan bruke sine kompetanser, erfaringer og interesser til å skape et engasjerende tilbud for barna. Samtidig krever det kompetente ledere som har tid til å se hva de enkelte ansatte kan bidra med utover formell kompetanse. På mange SFOer har assistenter ingen plantid, og får derfor heller ikke bidratt i en langsiktig og strukturert tankegang i hva den lokale SFO skal være. Plantid for alle vil kunne føre til at assistenter i større grad · 160 · får bidra i hva SFOs tilbud skal bestå av, men dette krever igjen et godt samarbeid og en helhetlig tankegang med skolen, da de fleste assistenter i SFO også jobber på skolen.

8.6.2 Oppmerksomhetspunkter på kommunenivå 

Det kan være forvirrende for ansatte i SFO å forholde seg til to sett med rammeplaner – en nasjonal og en kommunal. På flere SFO-er vi har besøkt blander de ansatte disse sammen. På andre SFO-er problematiserer ledere og ansatte at den nasjonale rammeplanen har så brede føringer, at de benytter seg av annet materiale for å kunne følge utviklingen av SFO tettere opp. 

Det er noen steder snakk om kommunale rammeplaner som legger tydelige føringer, mens det andre steder er snakk om rammeplanen for barnehage. På kommunalt nivå er det derfor vesentlig at den kommunale rammeplanen kommuniserer godt med den nasjonale. Siden det er brukt ressurser på å utvikle støttemateriale til den nasjonale rammeplanen, kan den kommunale rammeplanen også vise til dette.

8.6.3 Oppmerksomhetspunkter på nasjonalt nivå 

På mange SFO-er er det knappe ressurser, og det er en opplevelse av at kompensasjonen for gratisplasser i SFO ikke har kommet tydelig frem til den enkelte skole og SFO. Ressursene oppleves å ha blitt knappere, og bemanningen dårligere. Utover det direkte presset dette gir, kan det også være med på å underbygge et syn på barn med behov for særskilt tilrettelegging eller som snakker lite norsk som en negativ utfordring i en allerede presset hverdag. 

I stedet for at det blir et positivt syn på inkludering, opplever noen ansatte det som negativt at flere barn går på SFO, siden tilbudet oppleves å bli dårligere for alle. En sikring av kompensasjonen for gratis deltidsplasser kan bidra til at dette ikke utvikler seg negativt. Bemanningsnorm for SFO er også noe som er bredt ønsket blant både ledere og ansatte, og som vil kunne bidra positivt her. De knappe ressursene gjør også arbeidet med rammeplanen utfordrende. I en arbeidshverdag hvor majoriteten føler seg presset på tid, og at de har økte arbeidsoppgaver uten å få økte ressurser, ser vi at langsiktig og helhetlig arbeid med rammeplanen kan være utfordrende å prioritere for de lokale SFO-ene. 

Mange ansatte har svært lite plantid, hvilket skaper en ekstra utfordring. Kommende satsninger på SFO fra nasjonalt plan kan med fordel inneholde ressurser hvis man ønsker å investere i kvalitet i SFO.

8.7 Avslutning 

Arbeidet med å følge evalueringen av rammeplanen startet opp i etterkant av innføringen i 2021 og har samlet mye data på relativt kort tid. Vi har gjennom tre rapporter i evalueringen av rammeplanen, og gjennom ulike sideprosjekt, tegnet opp et bredt bilde av hva som skjer i SFO. Vi har ikke forsøkt å bare forstå rammeplanen som et verktøy som skal implementeres i SFO, men har også hatt som mål å tegne et bilde av hva SFO er og kan være på ulike områder som også er løftet frem i rammeplanen. 

Siden innføringen av rammeplan i 2021 har mye skjedd i SFO, og oppmerksomheten om SFO har definitivt økt. Samtidig er det fortsatt viktig å ha «fingeren på pulsen» i SFO gjennom kontinuerlig oppmerksomhet i politikk og forskning, og gjennom å støtte opp arbeidet i SFO med de ressursene som er nødvendige for å sikre kvalitet. Store endringer av rammeplanen er for tidlig å forvente, særlig i lys av pandemiens betydning for oppstarten av arbeidet med rammeplanen, og arbeidet med å kaste et sterkere lys på SFO gjennom forskning bør derfor følges opp også i fremtiden. 

SFO er en mer eller mindre universell ordning i starten av skoleløpet, det er det første barn møter når de begynner på skolen som 5-6 åringer, og mange barn bruker mer tid på SFO enn de gjør på undervisnings- og skoledelen av dagen. 

Å gi SFO økt oppmerksomhet gjennom både forskning og politikk handler om å gi SFO mulighet til å utvikle den kvaliteten barna fortjener, og om å gi ansatte mulighet til å utvikle et godt tilbud for alle barn.