– Vi er en matglad SFO!
Det sier Kjersti Solbu-Hansen, SFO-leder på Sundvollen oppvekstsenter i Hole kommune. Her tilbringer ca. 80 barn og 8 ansatte mye av hverdagen sin – og måltidene er et daglig høydepunkt.

– Vi har varmmat 2 dager i uka. Tirsdagen er det ofte en tallerkenrett, mens torsdag har vi bollemat. Bollemat er veldig populært! Også selv om det gjerne bare er havregrøt – for når havregrøt serveres med eplesyltetøy blir det noe eget. Vi sørger for å kose oss med hverdagsmat, og for at maten ser innbydende ut. Vi prøver også å lage en trivelig atmosfære rundt bordet, og vi stresser lite rundt mat, sier Kjersti.

SFOen har hatt fokus på mat lenge, også før Kjerstis tid.
– Da jeg startet her i 2018 var de godt i gang. Noe jeg innførte da jeg kom hit, var at vi spiser sammen med barna og det samme som barna, for det hadde sklidd litt ut, sier Kjersti.

Når ansatte deltar aktivt i måltidet på denne måten, kan det bidra til å fremme måltidsglede og fellesskap på SFO. Måltidet er et viktig samlingspunkt i hverdagen, og mange barn vil ha mye å fortelle. Her kan personalet anerkjenne, lytte, følge opp og stille spørsmål for å bidra til å utvide samtalene rundt måltidet. Personalet kan være bevisste på å inkludere alle barna, så alle opplever å være en del av flokken.

Gode matvaner og gode tradisjoner
Barn er prisgitt omgivelsene sine, og den maten vi voksne gjør tilgjengelig for dem. I og med at matvanene våre etableres i oppveksten, er det viktig at barn får bli kjent med mat som er bra for både kroppen og kloden. SFO kan altså spille en viktig rolle for å legge grunnlaget for gode matvaner – ved å gi barna gode opplevelser med mat som er bra for oss, og dermed skape positive assosiasjoner til denne maten.

En av Kjerstis kjepphester har vært frukt og grønt – og det står på bordet hver dag, uansett om det er varmmat eller brødmat på menyen.
– Barna er ofte med å kutte frukt og grønt, så skjærefjølene og knivene fra Matjungelen er ofte i bruk. De eldste har en liste hvor de kan skrive seg opp for å få lov til å være med på kjøkkenet. Utover å kutte frukt og grønt, får de også være med å lage varmmat, gjøre buffeten klar og dekke på, sier Kjersti.

Når barn får delta i matlagingen skaper det ikke bare mestring og læring – det øker også sannsynligheten for at de tør å smake på maten under måltidet. Det kan også ligge både stolthet, omsorg og glede i å kunne servere mat de selv har laget til vennene sine.

Kjersti forteller videre at mat er i sentrum for flere tradisjoner på SFOen.
– Vi har en sterk tradisjon for julebord like før jul. Der serverer vi ribbe, medisterkaker, rødkål, saus og poteter. Vi prøvde oss et år uten ribbe – men det kunne vi bare glemme, for ifølge barna var det ikke julebord om de ikke fikk ribbe. Det er en stas-dag, med 80 juleoppkledde barn som får servert julemat i aulaen. Barna snakker rolig sammen og selvjustisen er høy, for ingen vil at noen skal tulle på denne dagen. Når vi har julebord, brukes store deler av SFO-dagen på mat og fellesskap rundt bordet. Vi koser oss også når vi feirer Eid – og selv om vi har godt under 10 muslimske SFOere, setter de pris på feiringen som om de skulle vært 100, sier Kjersti. Mat kan nemlig være en flott arena for å utforske likheter og ulikheter i et fellesskap, og se verdien i mangfoldet av kulturer og erfaringer. 

Kokk som kollega

I hverdagen er det som regel kokken Sissel som lager maten, og sørger for prikken over i-en til måltidene.

– Vi er heldig å ha en kollega som er utdannet kokk – men hos oss er hun ikke bare matkyndig, men en del av den helt ordinære bemanningen, sier Kjersti.
– Når hun er ferdig med å lage mat, går hun gjerne i gang med en aktivitet i hallen. Som en såpass liten skole hadde vi nok aldri fått gjennomslag for å få ansatt en kokk til å være kokk alene, så her gjelder det å se muligheter i ansettelsesprosesser. Vi ser en stor verdi i å ha mennesker med forskjellige fagbrev.

Kjersti forteller at Sissel akkurat har sittet sammen med barne- og ungdomsarbeider og snekker Lars, for å planlegge en belgfrukt-tipi til skolehagen, hvor barna kan sitte og kose seg med bl.a. sukkererter. 

– Jeg er opptatt av å finne disse små, kreative luftlommene i hverdagen. Kanskje man har et kvarter til å starte en kreativ prosess, og et kvarter en uke senere hvor man setter et mål for å føre ideen ut i livet. Som SFO-leder har jeg stor tro på autonomi, og at de ansatte er med å eie produktet de skal være med på å lage. Det er viktig at gjengen forstår hvor mye kompetanse de egentlig sitter på! Jeg tror også det er viktig å ha faglige diskusjoner med stammespråk ofte. Vi bruker enkelkrets og dobbelkretslæring konsekvent – dobbelkretslæring på planleggingsdagene og enkelkretslæring ellers i året. Alle vet at vi kan gjøre små endringer i løpet av året, og at de store endringene skjer med en større diskusjon. 

Matspesialister og lekeeksperter
Kjersti bruker Matjungelens månedlige nyhetsbrev til inspirasjon, og forteller at de har brukt Matjungelen i arbeidet med rammeplanen og mat. Hennes beste råd til andre SFOer som vil jobbe mer systematisk med mat og måltider, er å snakke sammen med de ansatte.
– Alle er ikke best i alt, men alle er gode på noe. La de få briljere i det de er gode på og har lyst til å jobbe med. Jeg er sikker på at noen briljerer på kjøkkenet om de får lov! Når jeg snakker med barna om de voksne, snakker jeg om matspesialister, lekeeksperter, fingernemmeformingsspesialister og sportysportsentusiaster. 

Hun forteller at hun er stolt over flokken sin.
– Vi dyrker faglig dyktighet, gleden av å samhandle sammen med barna, medbestemmelse og levedyktige samarbeid i barn/voksen-relasjonen og i voksen/voksen-relasjonen. Og så sørger vi for å ha det gøy sammen alltid. Dessuten har vi mat i ryggmargen – og slik vil vi ha det.