Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noe av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

Hva gjør man når voksne utvikler positive følelser for noen barn og negative for andre?

Noen ganger kan vi føle at det å bli observert av foreldre er en ekstra utfordring som barneveileder i SFO/AKS. At også foreldre kan oppleve hente- og bringesituasjonen som en utfordring, tenker vi kanskje ikke så ofte på.

Når barnet hjelper en annen, er hensynsfull, hilser vennlig på deg eller andre, deler i leken eller sitter rolig i fem minutter ved matbordet på tross av maurtua du vet barnet har i buksebaken. Da klemmer du til og viser at du er imponert og fornøyd.

Hver dag må du ta et stort antall beslutninger. En andel av dem er knyttet til barn som utfordrer, som ikke hører etter, som kjører sitt eget løp og gjerne havner litt for ofte i konflikter med andre barn. Din suksess på jobben avhenger mye av hvordan du tenker i disse situasjonene.

I mine 15 år i ulike SFO’er har jeg alltid møtt på disse som barna som vandrer rundt. Hvorfor vandrer de og hva kan en barneveileder bidra med?

Noen barn er liksom vaksinert mot dine råd og vink, av barn gjerne kalt mas. Du gir beskjeder, du korrigerer når det er nødvendig og du smiler og ler og lokker og ber om litt samhandling.

Barn merker fort hvis det finnes et underliggende budskap, selv når det ikke uttales

Å fortsatt kunne jobbe i SFO er en glede, forsikrer han. - Jeg er for leken og nysgjerrig til å bare sitte hjemme med avisa og kaffekoppen. Jeg er ikke pensjonist, men livsglad og opptatt av det som fyller hjertet mitt.