Jeg har spurt over 20 SFO-barn hva som er viktigst i SFO. Etter å ha tenkt seg litt om svarer de fleste; - å ha en venn!

Ofte er det knyttet stor usikkerhet til hvordan man skal møte barn som biter, slåss, skriker og behandler andre dårlig. Hvordan stopper vi dem? Hvordan kan vi lære disse barna impulskontroll? Det er disse spørsmålene som blir tatt opp i denne delen av følelsesskolen.

I panikken som oppstod etter at Norge scoret dårlig på PISA undersøkelsene ble læreplanene endret for å gi mer tid til å øve på å regne og å skrive.

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

Følelser stjeler energi. Det ”koster” å stå i sterke følelsesutrykk, og vi har behov for å hvile innimellom.

Hvem har ansvaret? Barnet eller den voksne? For at beskjeden blir fulgt og ikke minst at barnets atferd ikke medfører dårlig stemning, slitne voksne (ansatte eller mor og far) og mye unødvendig bruk av kjeftestemmen. Ja, hvem har ansvaret!

Vi fyller 20 år i år og jakter på små oppmerksomheter til våre medlemmer. Forholdet mellom voksne og barn i SFO/AKS er avgjørende for kvaliteten i tilbudet. Vi har et verktøysett til deg.

Det snakkes om at barn er dårlige til å finne på noe å gjøre, at de lett kjeder seg hvis de ikke blir aktivisert. Foreldre trøkker på for at SFO og AKS skal fremstå som aktivitetsskoler – slik at barn skal gjøre noe læringsfremmende og nyttig i fritiden sin.

Det er noen typiske konfliktsituasjoner i SFO-hverdagen. Småkræsj mellom barn som fører til litt aggresjon og lett kan utløse voksenreaksjoner som «kutt ut det der, vær greie nå».