Ja, jeg kaller det fighten selv om det nesten høres litt krigersk ut. Barn skal være trygge på skole/SFO. Nådeløst trygge. Alltid uansett. Så derfor må vi krumme nakken og vise at vi er i posisjon til å skape et inkluderende miljø der alle barn har en eller annen plass.
Når vi skal fighte mot mobbing skal vi selvsagt ikke misbruke voksen-autoriteten vår til å klemme alle barn inn i den samme pepperkake-formen. Skoler som spiller kortet «alle har krav på å være med i leken-regelen» og overlater til barn å tolke denne i farta – har bommet. Selvsagt er ikke barns lek en arena for voksen handlekraft uten kontakt med virkeligheten,
Vi vet at barns lek og vet at den er veldig her-og-nå og preget av prosesser. Det kan derfor ikke være slik at når to barn leker sammen og et tredje barn dukker opp, er disse to forpliktet til å invitere inn i leken. De to lekende barna kan være helt fordypet i sin verden og kan ikke pålegges voksen-ansvar for å skape inkludering når det trengs.
Vi vet også at noen barn har trøbbel med å tilpasse seg andre barn eller delta i sosialt samspill. Det ville være et overgrep å bebreide andre barn at de ikke makter å skape harmoni rundt dette barnet. Det er jo ofte en krevende øvelse som proffe barneveiledere med lang utdanning og ditto erfaring sliter med å mestre.
Vi vet veldig godt at noen barn ikke lykkes særlig godt i lek og samspill med andre barn. Vi vet også enda bedre at dette aldri skyldes manglende vilje – men tvert imot manglende evne. Vi er fullt klar over at skal disse barna oppleve fremgang, må de ha en voksne hånd som støtte. Ferdig snakka.
Bebreidelser er en party-killer
Det er viktig, fordi vi da slipper å gå omveien om å bebreide barn. Vi vet jo at vi må skape en tett og trygg relasjon for å få lov til å hjelpe disse sårbare barna – og da er bebreidelser en party-killer.
Selvsagt finnes det ingen snarvei til en SFO eller skole der alle barn har en plass. Der alle barn opplever seg etterspurt og bekreftet. Så hva gjør vi – eller rettere sagt – hva gjør du i din hverdag for å fighte utenforskapet?
Vi jobber mye for tiden med å både kartlegge hva som skjer i SFO-basene for å forebygge mobbing – og ikke minst med å spre gode eksempler. Vi har klokketro på at SFO er den suverent best egnede arena for å gi barn en strålende start på utdannings-løpet. På godt, praktisk SFO-språk kaller vi tilbudet en vennskapsarena. Rett og slett fordi det utløser spennende samtaler og setter fart på idébanken i topplokket – når du og dine kolleger definerer SFO eller AKS som en vennskapsarena og skaper innhold til begrepet. Tror du f eks at barn kan tenke seg å bidra til å definere hva som skjer i en slik vennskapsarena?
Hva gjør du i din hverdag for å fighte utenforskapet?
La oss stå sammen i denne fighten. La oss fortsette å samle knallgode idéer. Nettverket! for SFO skal fylle vår rolle. Vi deltaer i samfunnets pågående evaluering av tilbudet ved bl a å påpeke de omfattende mulighetene som skapes i SFO-basene. Vi har samlet suksesser og innspill i fighten mot mobbing i boken SFO forebygger mobbing. Vi farter landet rundt med kurs og faglig utveksling gjennom frokostseminarer med SFO- og skoleledere. Og vi dokumenterer at SFO trumfer alt i fighten mot mobbingen gjennom artikler i nyhetsbrev og på sfonett.no.
Er det ikke flott at du jobber i sammenheng der du virkelig kan bety en sammenheng? Der du kan være den avgjørende faktoren for et sårbart barn og utløse en god klem fra et annet menneske. Rett og slett fordi du var der for ti år siden og ga alt for han eller hun.