I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Vi ønsker å fortelle ”verden der ute” hvorfor vi mener barn bør få beholde sine avmålte timer og sitt liv i en fritidspedagogisk ånd – uanhengig av om det er i SFO eller en fremtidig heldagsskole.

For å forstå og bidra til barnas lek og for å gi riktig fokus til leken, kan det være nyttig med litt bakgrunn i lekens historie.

Sosialpedagogisk trening er kort sagt trening i å være sammen med andre barn. Å lage sosialpedagogiske treningsgrupper som jente- og guttegrupper kan være en nyttig metode for mye.

Gjennom denne leken får barna trent styrke, smidighet, koordinasjon og kondisjon.

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

De ansatte ved Elvetun SFO ville skape litt magi når ungene ankom årets julelunsj. Det klarte de ved enkle grep.

På Evanger SFO i Voss har alle på mellomtrinnet plass på SFO i et langfriminutt i uken. Rett og slett fordi det bidrar til bedre miljø på skolen og fordi de har en rå SFO-leder som vet hvor viktig trivsel er for læring og utvikling.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).