Hvordan er det å komme som ny SFO-leder på en liten SFO og med store ambisjoner for den kvaliteten barn og unge skal få møte. Anita fikk en flying start ved å søke etter gode erfaringer på sfonett.no og legge til rette for tid til å forberede gode dager. Her deler hun sine erfaringer med oss.

Alle som jobber i SFO er ledere på et eller annet nivå. Du er faktisk alltid leder! Enten du vil eller ei. Er du assistent er du leder for barn, baseleder for assistentene også videre… til kongen, eller Gud, alt ettersom man ser det.

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

Mobbing har store personlige omkostninger for den som utsettes for det, men hele organisasjonen blir påvirket hvis det er mobbing på arbeidsplassen.

Som leder er det viktig og riktig å behandle alle likt. Noe annet ville jo vært urettferdig. Eller? Alle har de samme rettighetene og de samme behovene.

Reis deg opp og si hva du er god til! En utfordring som garantert får mange til å se ned i forlegenhet og frykt. Hvorfor har så mange av oss en slik frykt for å snakke om det som er vår styrke i oss selv – vår egen unike personlighet.

Jeg har vært SFO-leder i ett år nå. Tankene var mange – svært mange – den dagen jeg ble tilbudt jobben. Alle mine erfaringer både som mor, assistent, lærer og kollega ramlet frem i pannelappen samtidig. Hvordan vil jeg ha min SFO?

I Trondheim kommune stilles det krav til pedagogisk utdannelse for SFO-lederne. Disse dyktige SFO-ledere har på eget initiativ dannet faglig nettverk.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.