Som medlem i Nettverket for SFO får du nå tilbud på en helt spesiell og flott bok om fantasi, morsomme tanker og underfundigheter og en god porsjon sprøhet.

Vi har tatt en ringerunde for å høre hvordan SFO’er landet rundt gjør det i forbindelse med mottak av nye barn ved skolestart. Vi har vært opptatt av forberedelsesfasen, gode rutiner og selve mottaket av nye foreldre og barn.

Den som strekker seg etter for å etterleve autentisitetskravet, søker å være seg selv, og bli et selvstendig individ, en person. Han /hun er ikke bare deltaker i virksomheten eller går inn i en rolle. De har en holdning til at mennesker (både barn og voksne) er likeverdige og dette får konsekvenser for den daglige samhandling. Dette kan vise seg i at en tar ansvar for det sosiale samspillet og er tydelig til stede i hverandres barnehageliv. (Lysne 2004)

Ledelse i oppvekstsektoren er et stort tema og det kan være vanskelig for mange å få oversikt over hva som ligger i å være leder. Likevel kan vi alle mye om ledelse, vi har alle blitt ledet gjennom hele livet og vet virkelig hva dette vil si av erfaring.

Det er mulig å lære seg helt konkrete teknikker for å bekjempe de tendensene vi har til å la hjernen foreta feilaktige valg og påvirke oss negativt

Det finnes ulike hjelpemidler som kan være en god hjelp til å holde oversikt over dine oppgaver

Hvordan er det å komme som ny SFO-leder på en liten SFO og med store ambisjoner for den kvaliteten barn og unge skal få møte. Anita fikk en flying start ved å søke etter gode erfaringer på sfonett.no og legge til rette for tid til å forberede gode dager. Her deler hun sine erfaringer med oss.

Jeg vil herved påstå at standardsvaret på mye fra dagens oppvekstsektor er: Vi har ikke tid!! Det skrives mange artikler og bøker om å ta kontroll på tiden. Det finnes råd men det hjelper dessverre lite de som ikke har tid til å lese, diskutere og reflekter. Derfor kommer det her en kort artikkel, med noen refleksjonspunkter og et mulig gjenkjennbart eksempel til diskusjon.

Vi har i mange år satt fokus på personalet sin motivasjon, trivsel og trygghet. Vi er foret med artikler og bøker som sier at vi må skape trivsel for å få gode resultat og godt arbeidsmiljø. Er det noe oppvekstsektoren er gode på så er det å skape et trygt miljø for store og små, men hvorfor sliter likevel flere SFO’er? Hvorfor har vi ikke mer tid til ledelse når arbeidsmiljøet er så bra? Igjen tror jeg det er likhetstanken som ”forfølger” oss, vi har lett for å tenke trygghet og trivsel som noe felles og disse selvfølgelige begrepene er ofte ikke definert i den enkelte gruppa/team. Mye kan skrives men jeg tror på å stoppe opp litt og SE hva vi egentlig holder på med, er alt det vi gjør nødvendig og hva skal eventuelt kutte ut eller gjøre mer av.