Hver dag må du ta et stort antall beslutninger. En andel av dem er knyttet til barn som utfordrer, som ikke hører etter, som kjører sitt eget løp og gjerne havner litt for ofte i konflikter med andre barn. Din suksess på jobben avhenger mye av hvordan du tenker i disse situasjonene.
Vi vet det alle sammen. De tankene vi bærer på preger våre handlinger. Du lever ikke i et slags vakuum der hjernen sender ut beskjeder til kroppen basert på det som skjer utenfor kroppen. Nei, beslutningene dine preges av de erfaringene du har gjort, den klokskapen du har ervervet og ditt syn på barnet det gjelder.
Det er temmelig vanskelig å kontrollere disse tankene som tar tak. Men ikke umulig. Bli med på en liten utflukt i din egen hjerne.
For at hverdagen på SFO/AKS skal flyte greit og det skal være morsomt og trivelig for barn (og voksen) å være der, kreves det et godt samspill mellom menneskene som er der. Som voksen har du hovedansvaret for akkurat det. Noen barn sliter med det vi voksne oppfatter som godt samspill. Enig?
La oss kikke litt på et slikt barn, en gutt. Du observerer at denne gutten ikke lykkes særlig godt i det sosiale samspillet mellom barn. Han roter det til i leken og de andre barna er ikke særlig happy med å ha ham med. Har du opplevd dette?
Tenkte det, ja. Hva slags tanker sirkulerer i hodet ditt når du ser denne gutten i farta? Tenker du av og til at han må skjerpe seg? Har du noen ganger tenkt at han stadig gjør dårlige valg?
Jeg vet at målet ditt er å hjelpe denne gutten til et bedre liv i SFO. Jeg vet også at du tilbyr ham omsorg, varme, kjærlighet og støtte. Det skal du være stolt av. Men likevel; du opplever at det ikke hjelper noe særlig.
Jeg gir deg to alternative beskrivelser av barn.
1. Barn mestrer utfordringer og gjør gode valg hvis de vil
2. Barn mestrer utfordringer og gjør gode valg hvis de kan
Du er egentlig nødt til å ta stilling til hvilke av disse to beskrivelsene du mener riktig. Ser hvor viktig dette valget er.
Hvis du velger alternativ 1, blir det lett slik at du bebreider barnet for manglende vilje til å samhandle. Da havner du gjerne i en situasjon hvor du korrigerer og korrigerer og formaner og til slutt blir irritert. Kjenner du igjen dette?
Hvis du velger alternativ 2, må du søke etter hva som skal til for at barnet skal skaffe seg ferdighetene som trengs for å lykkes. Da blir din rolle annerledes. Du blir en veileder for barnet, en barneveileder, som viser barnet veien til for eksempel godt samspill i lek. Da kan du sammen med barnet ta kontakt med et par andre barn og spørre om å få være med i leken. Siden du er en attraktiv voksen-person, får dere sikkert ja. Så kan du holde deg lett på sidelinjen og gripe mildt inn når du ser at barnet «ditt» trenger litt støtte.
Hvis du velger alternativ 2, blir det helt avgjørende å avdekke detaljert hva barnet tross alt mestrer. Hva barnet lykkes med, selv om det ikke er så mye og så ofte. I opplegget vi har brukt tusenvis av timer på å utvikle for SFO, LØFT for barn i SFO, beskrives flere verktøy som kan hjelpe deg her. Det viktigste er lysglimtjakten. Du jakter aktivt på de små, ofte bittesmå, suksessene barnet tross alt opplever og gir dem masse oppmerksomhet. For hver runde du gir barnet klar beskjed om at det var bra da du delte takklosser i lego og så fint at du holdt døra for Even – styrker du barnets evne til å mestre små og store utfordringer.
Ser du hvor viktig et er at du holder litt orden i topplokket? At du kan påvirke dine egne tanker og at det kan bety en forskjell for et sårbart barn?
