Nei, og dette er et viktig tema å drøfte både på personalmøter – men også i hverdagen i voksne til voksen-samtalene.

Vi har hatt lysglimtjakt på ett barn som vi har ”slitt” med i lang tid. Kanskje har vi også blitt farget av den ”kampen” vi har hatt med dette barnet. Jeg kan nevne slåing, biting, kalling både til barn og voksne. Her måtte vi gjøre noe både for barnet og oss selv.

Jeg var midt i kursprosessen LØFT for barn i SFO og denne høsten hadde Fredrik betynt i 1. Han var en gutt som absolutt trengte mye støtte og veiledning i hverdagen.

Vi utgjør en del av barns liv. En ganske stor del faktisk! Noen vil kanskje hevde at med stadig kortere SFO-dag, tynnes det ut litt. Men den plassen du har i barns liv blir faktisk viktigere enn noensinne.

Hver dag må du ta et stort antall beslutninger. En andel av dem er knyttet til barn som utfordrer, som ikke hører etter, som kjører sitt eget løp og gjerne havner litt for ofte i konflikter med andre barn. Din suksess på jobben avhenger mye av hvordan du tenker i disse situasjonene.

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

I går møtte jeg et menneske som gjorde kraftig inntrykk på meg. Under en LØFT-veiledning i en SFO var temaet stille barn. Da kom det en hånd i været.

Vi må skjerpe oss, folkens! Ikke bare SFO-folket men voksne generelt. Slutte med nedsettende karakteristikker av barn.

Når gode ideer dukker opp etter jul og har med jul å gjøre, får vi et dilemma her i sfonett.no; Skal vi trøkke til og spre den gode ideen med en gang eller vente til neste jul..? Vi gjør begge deler.