Noe av det mest personlige barnet har er navnet. Tidlig får barnet et eierskap til navnet sitt og opplever det etter hvert som identisk med seg selv. Derfor er det ekstra viktig hvordan du bruker barnets navn i SFO-hverdagen.

Det snakkes om at barn er dårlige til å finne på noe å gjøre, at de lett kjeder seg hvis de ikke blir aktivisert. Foreldre trøkker på for at SFO og AKS skal fremstå som aktivitetsskoler – slik at barn skal gjøre noe læringsfremmende og nyttig i fritiden sin.

I løpet av et år på SFO har vi mange ulike samtaler med barna. Dette inkluderer hverdagssamtaler, alvorlige samtaler, vanskelige samtaler og samtaler med foreldre og barn. Men her vil vi rette oppmerksomheten mot det vi kaller barnesamtalen – en strukturert og planlagt samtale som setter barnets trivsel og medvirkning i fokus.

En helt ny doktoravhandling kan inneholde et kraftig signal til SFO-folket om et viktig veivalg.

Barnehageforum har intervjuet Berit Bae om barns medvirkning og blant annet kommet frem til at barn har rett til å ha noen å leke med! Intervjuet er et godt utgangspunkt for diskusjoner om barns medvirkning i barnehage og SFO.

Hvordan snakker vi med barn på en anerkjennende måte? Brit Eide gir oss en innføring i temaet.

Det er noen typiske konfliktsituasjoner i SFO-hverdagen. Småkræsj mellom barn som fører til litt aggresjon og lett kan utløse voksenreaksjoner som «kutt ut det der, vær greie nå».

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

Barn som har en oppvekst med foreldre som setter tydelige grenser – og samtidig tillater barnet å teste ut disse grensene – er sjeldnere involvert i grove regelbrudd og konflikter. Tilsvarende har barn med uklare grenser, lettere for å havne i trøbbel.