Har du lagt merke til at 1.klassingene blir mindre hvert eneste år? Jeg tenker av og til; hvor skal dette ende? Blir det teskje-kjerringer og -gubber av alle sammen? Selvsagt er dette et optisk bedrag.

Etter en velfortjent ferie venter igjen jobben som barneveileder. Det krever at man er ”dønn til stede” for å kunne løse alle de oppgaver som ligger i det å møte barn og foreldre. Jeg ønsker dere velkommen med en hyllest av en barneveileder jeg møtte som far da jeg leverte mitt første barn på SFO.

Vi bestemte oss for å satse offensivt på spåk-stimulering. Resultatet ble blant annet språkverkstedet.

Da Nettverket! for SFO gjennomførte en dugnad blant mer enn 10 000 SFO-ansatte om ny tittel som erstatning for «assistent» - kom SFO-leder Kjersti Louise Thoresen fra Nesodden opp med løsningen; barneveileder. For det er jo nettopp det du er; barneveileder i SFO, kanskje barneveileder med fagbrev.

Hvorfor skal gutter absolutt leie hverandre i hendene, fratar vi gutter retten til å være gutter og hvordan går det med disse guttene siden?

Vel, vel! Formelt sett er vel du sjefen i SFO-basen din, og barna må pent finne seg i en plass lenger ned på pyramiden. Men virkeligheten er ikke alltid slik vi forestiller oss..!

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

For de aller fleste barn betyr SFO/barnehagen venner, lek og fellesskap. For noen barn kan SFO dessverre også være en arena for ekskludering og ensomhet.

På Bolsøya skole SFO har de vært på trappebesøk og kjent på savn og takknemlighet. Fra Nyborg SFO deler vi deres hilsen til ungene i 4.klasse som egentlig skulle hatt premiere på sin årlige musikal nå. Begge strålende eksempler på at jobben din i SFO/AKS kan bidra til at barn opplever litt glede i disse annerledes dager.