Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, tok også Harestad SFO i Randaberg sjansen for noen år siden. En hel uke hvor barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis. Klar til å prøve på din SFO/AKS i mai?

Vi er alle opptatt av at det dreier seg om barns fritid – SFO-folket. Ja, vi er alle også litt skeptiske til all praten om forlenget skoledag og heldagsskole, rett og slett fordi vi er litt bekymret for om barns egne prosjekter og initiativ får nok tid og rom. Skal det fortsatt være lov å bare være barn, å leke for bare å leke osv. Skal vi respektere barns krav på egen fritid, blir medvirkning fra barna selv helt avgjørende. Skal barn lære å ta ansvar bl a for egne beslutninger, må vi la barn kjenne konsekvenser av sine valg.

Det var utgangspunktet for SFO-leder Geir Einar Gundersen i Romlingen da han omsatte tanker i handling. Han spurte; - Hvorfor sier vi så mye nei? Resultatet ble JA-uka – der voksne ikke skal si ubegrunnet nei til barn. I JA-uka gjennomførte han en samtale med en gutt på 2. trinn; - Æ hadd aldrei fått lov te å gå ut barfot på æssæffo. Dæm voksan sa det va farli!  Det skjønt itj æ, så derfor gjor æ det mytji. Det e arti å gjør det en itj får lov te sjø. En dag spurt æ igjen om æ fekk lov te å gå ut barfot, og dæm voksen sa ja! Skjønt itj så my men æ for ut barfot, både den dagen og den næste. Men no, når det va lov, va det itj så arti længre. Så æ slutta med det.

Vi vet jo egentlig at slik er det. Vi pådrar oss mye ekstra arbeid ved å detaljstyre barnas hverdag. Det lille eksempelet med kalde føtter som i følge voksne helt sikkert fører til snørr og sår hals, lungebetennelse og hjertesvikt, er bare ett av mange.

Fra SFO-leder Linda Karlsen ved Harestad SFO i Randaberg i Rogaland fikk vi noen linjer om deres versjon av JA-uka som de gjennomførte for noen år siden.

16.- 20. mars hadde vi JA-uke. Hva er JA-uke? Hele uka skal de voksne svare JA på alt barna spør om å gjøre (hvis det er i samsvar med skolens og SFO sine regler, og er etisk og helsemessig forsvarlig).

Vi har en gruppe på 17 barn og de har alle mast om å få ha en JA-uke siden en av de andre gruppene prøvde det før jul. Det ble stor jubel i rommet da de fikk lese månedsplanen for mars. De planla i flere uker hva de skulle spørre oss om og gledet seg veldig til denne uka skulle begynne.

Endelig kom mandag 16. mars. Barna var så spente at de nesten ikke klarte å sitte i ro til vi var ferdig med registrering. Jeg spurte en og en hva de hadde lyst til å finne på og hvilke forventninger de hadde til uken, for å få litt oversikt over hva jeg hadde å forholde meg til.

De fleste valgte å spille Nintendo DS, data eller leke med medbrakte leker. Det er noe vi vanligvis har begrenset til fredager, så de var i ekstase når de fikk gjøre dette midt i uken. Hvis noen ville finne på noe som krever at en voksen er tilstede, spurte vi om det var flere som ville være med, slik at det ble gjennomførbart. Vi gikk f.eks. på sløyd, fotballbinge, datarom og teknolab. Jeg tror ikke barna egentlig så rekkevidden, alt de kunne velge mellom. Da vi kom til onsdag og torsdag, var det noen som begynte å klage litt fordi de ikke kunne komme på noe å gjøre.

Jeg spurte om JA-uke var kjedelig, men det syntes de ikke. De var bare blitt vant til at voksne bestemmer mye. Jeg syntes dette viser at barna trenger å bruke fantasien litt oftere, å få muligheten til å velge hva de vil gjøre (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig).

Jeg hadde en positiv opplevelse av denne uken, og det tror jeg barna hadde også. En hel uke er kanskje litt i meste laget.  Jeg kommer til å gjennomføre det samme opplegget senere, men da kommer jeg til å ha JA-dager. For meg holder det med en sånn uke en gang i året, så kan man heller spre JA-dagen litt utover.

Til deg som vil prøve deg på JA-uke:

- Man må være godt bemannet hvis man ønsker å gjennomføre en JA-uke.

- Undersøk med kolleger om f eks datarom er opptatt av andre og om det er plass til noen av dine barn som ønsker å delta i aktiviteten.

- Vær åpen for alle forslag (det kan dukke opp litt av hvert). Lykke til - kos deg!

Les også

Hva er gutter egentlig?

Hvorfor skal gutter absolutt leie hverandre i hendene, fratar vi gutter retten til å være gutter og hvordan går det med disse guttene siden?

Les mer >>

ÅRETS BARNEVEILEDER 2019

Det kom inn over 100 innspill til hvem som kunne fortjene å bli kåret til Årets barneveileder. Årets vinner kommer fra Sandnes.

Les mer >>

Sover du godt?

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring.

Les mer >>

JA!-uke i Romolslia SFO

Her følger noen freske ideer fra en spretten TrøndelagsSFO som ikke er redd for å gå nye veier. Se også sak om denne SFOen i nyhetsbrevet nr 3/06 (september)

Les mer >>

Samtalemetodikk del 2: Lojalitetskonflikter og metabudskap

Barn merker fort hvis det finnes et underliggende budskap, selv når det ikke uttales

Les mer >>

«Æ blir mæ i møte med dæ»

Å bygge sterke barnefellesskap handler om å høre til. Et besøk hos Hallset Smilende Fantasi-Ordning (SFO) i Trondheim burde vært obligatorisk for alle som jobber i SFO og AKS. Her skapes møteplasser som øker livskvaliteten for store og små.

Les mer >>

Hva er toleranse?

Toleranse er å tåle, være fordomsfri og åpen. Men hvordan lærer vi barn toleranse? Vi må legge mer vekt på forskjeller i skole og SFO, mener forsker.

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 2 - Du forsterker relasjonen til barnet

Når barnet hjelper en annen, er hensynsfull, hilser vennlig på deg eller andre, deler i leken eller sitter rolig i fem minutter ved matbordet på tross av maurtua du vet barnet har i buksebaken. Da klemmer du til og viser at du er imponert og fornøyd.

Les mer >>

Samspillet er selve spillet

Vi er i gang med et nytt skoleår og fire årskull med nye barn er i farta i basene. Lett å tenke at det bare er 1.-klassingene som er «nye» hos oss – men 2.-4.-trinnsbarna har jo vært på lading og er tilbake med bredere skuldre og mye energi.

Les mer >>