Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, tok også Harestad SFO i Randaberg sjansen for noen år siden. En hel uke hvor barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis. Klar til å prøve på din SFO/AKS i mai?

Vi er alle opptatt av at det dreier seg om barns fritid – SFO-folket. Ja, vi er alle også litt skeptiske til all praten om forlenget skoledag og heldagsskole, rett og slett fordi vi er litt bekymret for om barns egne prosjekter og initiativ får nok tid og rom. Skal det fortsatt være lov å bare være barn, å leke for bare å leke osv. Skal vi respektere barns krav på egen fritid, blir medvirkning fra barna selv helt avgjørende. Skal barn lære å ta ansvar bl a for egne beslutninger, må vi la barn kjenne konsekvenser av sine valg.

Det var utgangspunktet for SFO-leder Geir Einar Gundersen i Romlingen da han omsatte tanker i handling. Han spurte; - Hvorfor sier vi så mye nei? Resultatet ble JA-uka – der voksne ikke skal si ubegrunnet nei til barn. I JA-uka gjennomførte han en samtale med en gutt på 2. trinn; - Æ hadd aldrei fått lov te å gå ut barfot på æssæffo. Dæm voksan sa det va farli!  Det skjønt itj æ, så derfor gjor æ det mytji. Det e arti å gjør det en itj får lov te sjø. En dag spurt æ igjen om æ fekk lov te å gå ut barfot, og dæm voksen sa ja! Skjønt itj så my men æ for ut barfot, både den dagen og den næste. Men no, når det va lov, va det itj så arti længre. Så æ slutta med det.

Vi vet jo egentlig at slik er det. Vi pådrar oss mye ekstra arbeid ved å detaljstyre barnas hverdag. Det lille eksempelet med kalde føtter som i følge voksne helt sikkert fører til snørr og sår hals, lungebetennelse og hjertesvikt, er bare ett av mange.

Fra SFO-leder Linda Karlsen ved Harestad SFO i Randaberg i Rogaland fikk vi noen linjer om deres versjon av JA-uka som de gjennomførte for noen år siden.

16.- 20. mars hadde vi JA-uke. Hva er JA-uke? Hele uka skal de voksne svare JA på alt barna spør om å gjøre (hvis det er i samsvar med skolens og SFO sine regler, og er etisk og helsemessig forsvarlig).

Vi har en gruppe på 17 barn og de har alle mast om å få ha en JA-uke siden en av de andre gruppene prøvde det før jul. Det ble stor jubel i rommet da de fikk lese månedsplanen for mars. De planla i flere uker hva de skulle spørre oss om og gledet seg veldig til denne uka skulle begynne.

Endelig kom mandag 16. mars. Barna var så spente at de nesten ikke klarte å sitte i ro til vi var ferdig med registrering. Jeg spurte en og en hva de hadde lyst til å finne på og hvilke forventninger de hadde til uken, for å få litt oversikt over hva jeg hadde å forholde meg til.

De fleste valgte å spille Nintendo DS, data eller leke med medbrakte leker. Det er noe vi vanligvis har begrenset til fredager, så de var i ekstase når de fikk gjøre dette midt i uken. Hvis noen ville finne på noe som krever at en voksen er tilstede, spurte vi om det var flere som ville være med, slik at det ble gjennomførbart. Vi gikk f.eks. på sløyd, fotballbinge, datarom og teknolab. Jeg tror ikke barna egentlig så rekkevidden, alt de kunne velge mellom. Da vi kom til onsdag og torsdag, var det noen som begynte å klage litt fordi de ikke kunne komme på noe å gjøre.

Jeg spurte om JA-uke var kjedelig, men det syntes de ikke. De var bare blitt vant til at voksne bestemmer mye. Jeg syntes dette viser at barna trenger å bruke fantasien litt oftere, å få muligheten til å velge hva de vil gjøre (innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig).

Jeg hadde en positiv opplevelse av denne uken, og det tror jeg barna hadde også. En hel uke er kanskje litt i meste laget.  Jeg kommer til å gjennomføre det samme opplegget senere, men da kommer jeg til å ha JA-dager. For meg holder det med en sånn uke en gang i året, så kan man heller spre JA-dagen litt utover.

Til deg som vil prøve deg på JA-uke:

- Man må være godt bemannet hvis man ønsker å gjennomføre en JA-uke.

- Undersøk med kolleger om f eks datarom er opptatt av andre og om det er plass til noen av dine barn som ønsker å delta i aktiviteten.

- Vær åpen for alle forslag (det kan dukke opp litt av hvert). Lykke til - kos deg!

Les også

Miljøterapautens rolle

Tanken om en vennskapsbase ble utviklet for å dekke behovet for en felles sosial arena for barna på Skøyen skole/AKS. Vi ønsket oss et «annerledes-rom» som skulle være en trygg base.

Les mer >>

Barn mister balansen – vi må bygge miljøer som støtter

Årets utgave av konferansen «Kvalitet i SFO» hvor forsker og psykolog Cecilie Evertsen ga et sterkt og viktig budskap: Barn er ikke blitt mer “vanskelige” – de lever i omgivelser som gjør det vanskeligere for dem å finne balanse.

Les mer >>

Det annerledes barnet - 4 - ENGASJEMENT & TRØKK

Du har ikke noe valg! Du og dine kolleger må utvikle god samhandling med alle barn. Også barn som er helt annerledes. Belønningen med å lykkes med disse barna er helt fantastisk. Du blir en nøkkelperson i disse barnas liv!

Les mer >>

Kompetanse og barns læring

Hvordan bruker den voksne sin kompetanse og hva lærer egentlig barna?

Les mer >>

Relasjonelle ferdigheter og samarbeid på basen

Bruk av metaforer kan ofte virke klargjørende. Samarbeidet på basen og samarbeidet på en fotballbane har mange likhetstrekk.

Les mer >>

Skal vi dele huske?

Margareta gir gjennom denne artikkelen innspill til SFO og barnehagens relasjonsarbeid. Et viktig spørsmål er hvordan man som voksen tolker barns perspektiv.

Les mer >>

Å jobbe i SFO er ikke Quickfix

Jeg er pedagog i SFO og jeg ser avokado spirens reise ut av steinen og frem til det er et tre, som et godt bilde på mitt arbeide med barn.

Les mer >>

Prat i vei

Barn trenger voksne samtalepartnere. Både som rollemodeller og ikke minst for å utvikle språket. Her er noen råd på veien mot en mer skravlete SFOhverdag.

Les mer >>

Gudmundur på tur

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Les mer >>