Gutten hadde mye liv i kroppen og ekstra mye ble det når han var over i den andre basen med et par kompiser. Når han kom tilbake til egen base, hendte det han hadde følge.

Jeg kurset og veiledet en SFO for en tid siden da denne problemstillingen dukket opp. SFO’en hadde to baser for 2.-4. klasse og én base for 1. trinn. For å sikre aldersblanding, hadde barna i 2a, 3a og 4a base sammen og tilsvarende med 2b, 3b og 4b. Det var helt åpent for barn mellom disse to basene selv om de lå 100 meter fra hverandre. Og etter nyttår kunne 6-åringene også bevege seg fritt i alle tre basene.

Gutten vår hørte til i A-basen og kom nok opp i en del trøbbel. Særlig når han lekte med sine to venner i B-basen. Når var det spising på basen, kom han tilbake der han hørte til. Og så kommer det opp en saftig problemstilling. Av og til fulgte en voksen ham de 100 meterne fra B til A for å fortelle de to barneveilederne på A hva som hadde gått galt i dag. Disse små beretningene ble formidlet i basen med andre barn til stede.

Jeg gikk nesten i sjokk. Begrunnelsen var for så vidt grei nok. Det var viktig at de som hadde primæransvaret for vår lille venn fikk kjennskap til hans feil-tråkk for å kunne følge opp og se helheten i dagen hans. Men fremgangsmåten fikk nakkehårene mine til å visne. Heldigvis kom det raskt frem at det var uenighet om denne praksisen i personalet.

Da jeg vokste opp fantes det et ord for noe som ikke fantes lengre. Egentlig hadde man sluttet å bruke det ordet beskrev for 200 år siden, omtrent. Ordet var «gapestokk» - en stokk med hull til hode og hender plassert utenfor kirken eller på torget. Usømmelig oppførsel eller banning ble straffet med en dag eller tre i gapestokken og de skikkelige borgerne kunne passere og håne og spytte på den dømte.

Selvsagt er ikke denne praksisen med fokus på uønsket atferd hos barn identisk med den groteske gapestokken. Men hvis formålet er at alle de andre barna skal få oppleve at denne ene gutten får kraftfull negativ oppmerksomhet for sin oppførsel, likner det faktisk på poenget med gapestokken.

Vi startet drøfting av mulige effekter av denne praksisen og kom frem til en helt annen tilnærming.

  • Kan denne markeringen av guttens trøbbel bidra til mer trøbbel?
  • Kan voksnes valg påvirke andres barns syn på denne gutten?
  • Har du en gutt eller jente i din SFO det blir litt trøbbel med?
  • Hvordan vil du legge til rette for at dette barnet får din støtte? 

Dette heter refleksjon og er viktig i alle sammenhenger der barn er involvert. Det er vel ganske forutsigbart at praksisen med «gapestokken» ble lagt vekk for alltid og at denne typen informasjon selvsagt aldri skal deles i det «offentlige» rom på SFO – der små ører får med seg det meste. Det som derimot godt tåler offentlig-gjøring er små og litt større suksesser som alle barn egentlig har gjennom en vanlig dag.

Jeg vet at personalmøter gjerne har full saksliste knyttet til praktiske forhold. Slikt krever gjerne mindre refleksjon og jeg tror utvikling av kvaliteten i din SFO handler vel så mye om barnesyn og verdivalg.

SFO FOREBYGGER MOBBING

Se gjerne denne artikkelen i sammenheng med artikkelen «Tenk om…». Begge er knyttet tett opp til kurset SFO forebygger mobbing – som nesten 10 % av alle SFO-ansatte i Norge har deltatt på dette skoleåret. Kanskje vi kan sette opp dette kurset i din kommune i 2018 - ta kontakt med terje@sfonett.no. 

 

Skjerpings folkens!

Både som foreldre og ansatte risikerer vi å havne i et regelrett uføre med barn. I boken SFO forebygger mobbing er et av mange tema hva slags stier vi tråkker opp for barn.

Les mer >>

Sårbare barn i SFO

En fersk rapport bekrefter det vi føler på kroppen daglig. Ganske mange barn sliter med angst og depresjon.

Les mer >>

På benken fra Bodø til Bardufoss

Ja, på benken i hele landet. Vanligvis betyr en plass på benken en slags reserveplass. Ikke i SFO. Innovasjon i SFO-landskapet foregår hver dag. Her er et tydelig og strålende eksempel på hva som kan skje når kloke fagfolk tenker sammen.

Les mer >>

Barn som tester grenser i SFO

Barn som har en oppvekst med foreldre som setter tydelige grenser – og samtidig tillater barnet å teste ut disse grensene – er sjeldnere involvert i grove regelbrudd og konflikter. Tilsvarende har barn med uklare grenser, lettere for å havne i trøbbel.

Les mer >>

Samtale som veiledning i livet

Gjennom samtaler kan vi gi barn best mulig veiledning i hvordan de skal håndtere livet og følelsene som oppstår. Hva kreves for at en samtale skal få slike kvaliteter?

Les mer >>

Følelsesskolen: Impulskontroll

Ofte er det knyttet stor usikkerhet til hvordan man skal møte barn som biter, slåss, skriker og behandler andre dårlig. Hvordan stopper vi dem? Hvordan kan vi lære disse barna impulskontroll? Det er disse spørsmålene som blir tatt opp i denne delen av følelsesskolen.

Les mer >>

En venn kan være nok

Barn som sliter med å finne sin plass i det store fellesskapet i barnehage eller skole/SFO, har oftere ADHD-lignende symptomer. Voksne som jobber med barn kjenner godt til alle utfordringene som melder seg i hverdagen hvis ett eller flere barn i gruppen sliter med samhandling.

Les mer >>

Fra ekskludering til inkludering i lek

For de aller fleste barn betyr SFO/barnehagen venner, lek og fellesskap. For noen barn kan SFO dessverre også være en arena for ekskludering og ensomhet.

Les mer >>

Snakkestartere skaper trygghet og trivsel

Trenger du en enkel aktivitet som bygger gode relasjoner nå i oppstarten? Inspirert av Helen Englund Dock og hennes esker med "Pest eller Kolera" har vi laget en egen liste over "snakkestartere".

Les mer >>