Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Ansatte i SFO og AKS har på kort tid organisert sine vennskapsarenaer slik at de oppfyller anbefalt smittevernveileder. Konsekvensen er at de fleste har kuttet ut morgenåpning og tilbyr kortere åpningstid på ettermiddagen. Foreldre blir bedt om å betale full pris, det har fått konsekvenser.

I forbindelse med artikkelen Vi skyfler barn har flere kommentert problemstillingen med aktivisering av barn i SFO/AKS. Dette er jo et utrolig viktig tema, og vi velger å løfte fram et av innspillene.

SFO ble på mange måter etablert fordi seksåringene ankom skolegården. Et sted å være, men også å lære. Derfor er du som SFO-ansatt så viktig!

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.

Angst er naturlig og er en nyttig følelse siden den forbereder oss på vanskelige og farlige situasjoner. I SFO opplever vi daglig barn som er engstelige for å prøve nye ting. Jo færre arenaer de mestrer jo større er sjansen for at de har færre lekerelasjoner.

I en tid hvor økonomi og ressursbruk må vurderes i hvert valg, kan små grep gjøre en stor forskjell. På SFO handler det om å se muligheter i det vi allerede har og samtidig skape lek, fellesskap og varighet. Et konkret eksempel fra praksis er laminerte spill og kortstokker inspirert av Bjerkelund SFO.

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.