Da seksåringene for første gang stakk snuten innenfor skoleporten rundt 1990 var Skedsmo kommune en foregangskommune. Derfor er det ikke helt overraskende at kommunen igjen viser vei, nå med en egen strategiplan for SFO.

… ligger som en klam hånd over hverdagen i mange SFO’er med en eller to ansatte.

Med enkle midler kan vi bidra til leselyst og nysgjerrighet blant barn. Den viktigste formen for lesestimulering i SFO er uten tvil voksne som leser høyt for barn. Men vi kan jo gå videre og skape variasjoner.

Godt ute i det andre skoleåret med statlig finansiert leksehjelp, kommer den første rapporten om tiltaket i 19 utvalgte kommuner. Leksepolitikk er ikke enkelt.

Hvordan takler vi jentene i SFO? Ja, for vi takler faktisk. Hele tiden, delvis uten å være bevisst konsekvensene takler vi jenter (og gutter også) med et sett av reaksjonsmønstre. Vi er viktige voksne i jentenes liv – i gullalderen for sosialisering, 6-9 år.

Når jeg besøker noen SFO’er klarer jeg ikke å la være å tenke at her kunne jeg tenkt meg å ha være barn igjen. Slik var det da jeg besøkte Lilleaker SFO i Oslo. Der møtte jeg voksne og barn som leker, lærer og trives.

SFO-leder Hege Storjordet og hennes team ved Sande skole i Sandefjord jobber med «vennskapskafé» - der barna kan møtes for å spise god mat og treffe nye og gamle venner.

I en travel SFO hverdag er det viktig å finne metoder som kan hjelpe barn og de voksne med å bygge sterke og positive relasjoner. En slik metode er Marte Meo, en veiledningsmetode som er blitt populær i både Norge og internasjonalt.

Hvordan ville lekemiljøet på SFO sett ut om vi hadde spurt barna? Vi vet at det fysiske miljøet er en fritidspedagogisk ressurs.Det er ingen tvil - rom skaper kvalitet!»