900 barn er fulgt tett fra de var 1,5 år til de fylte 18. Folkehelseinstituttet står bak denne studien. Data herfra brukes i flere forskjellige sammenhenger og en forsker har sett på forholdet mellom personlighet hos barna, og hvordan de vurderer seg selv som voksne.

Silje Bårdstu avla nylig doktorgraden på barns og unges personlighetsutvikling. Hun forteller at de gjerne deler barn inn i tre kategorier. De som tar imot verden med åpne armer, de som går imot verden og de som lukker seg vekk fra den.

Den siste gruppen domineres av de stille og sjenerte barna. De har en tendens til å lukke seg vekk fra verden og blir ofte innadvendte. Dette skyldes nok at de oftere enn andre barn sliter på vennefronten, viser undersøkelsen.

«Fra annen forskning vet vi at de som er veldig sjenerte som barn etter hvert kan få det vanskelig på flere områder» sier Bårdstu.

«Noen jenter har økt risiko for å få psykiske problemer, noen av guttene sliter med å få seg partner, komme seg inn i yrkeslivet og selvmedisinerer seg med rusmidler.»

Hun understreker at det ikke gjelder alle. Mange sjenerte jobber ofte ekstra hardt og blir pålitelige ordensmennesker som gjør det bra på skolen og på jobben.

«De stille og sjenerte barna lager sjelden noe trøbbel hverken i familien eller SFO/skole, og blir ofte ikke fanget opp – men våre data viser at det bør de» påpeker hun.

«Mange av disse barna er egentlig sosialt anlagt og har veldig lyst til å leke med andre barn, men tør ikke. De trenger rett og slett å øve seg på å være sosiale i mindre grupper, gjerne sammen med andre sjenerte barn,» påpeker forskeren.

«Her har SFO-personalet mulighet til å utgjøre en stor forskjell. Dessverre får ofte de mer høylytte og utagerende barna mer oppmerksomhet og tidlig hjelp enn de stille barna.»

Kjent stoff det her. Alle med litt fartstid i SFO/AKS kjenner godt til disse problemstillingene. Nytt i denne forskerens funn er hvordan gruppen som går mot verden bør møtes.

«De er utålmodige, brå, får ofte raseriutbrudd og sliter med å regulere følelsene sine. De kan være fiendtlige, aggressive og uempatiske mot andre. Mange anses som uhåndterlige av foreldrene sine og blir dårlig likt av voksne i skolen/SFO.

De får ofte fryktelig mye kjeft, men våre funn viser at det ikke hjelper å gi dem negativ respons. Det bidrar tvert imot til å forsterke en uheldig personlighetsutvikling,» påpeker Bårdstu.

«Det gjelder å være tålmodig og møte dem med varme, ro og omsorg. Disse barna trenger kanskje mest positiv respons av alle. Ofte er utageringen et tegn på engstelse og usikkerhet fremfor aggressivitet. De trenger derfor hjelp til å lære seg å regulere disse vanskelige følelsene.»

Disse «vanskelige» barna scorer som 18-åringer lavt på personlighetstrekket medmenneskelighet, viser studien. Annen forskning viser ifølge Bårdstu at de dermed er utsatt for å få både psykiske og fysiske problemer i voksen alder, spesielt personlighetsforstyrrelser, depresjon og hjerte- og karsykdom. De havner oftere i krangler med andre, skiller seg hyppigere og kan lettere havne på en kriminell løpebane.

Hvis vi skal ta konsekvensene av denne rapporten, og det bør vi, må jo stikkordet være LØFT for barn. Vi er stolte av å ha utviklet et sett av verktøy og begreper i SFO-basene som nettopp tar sikte på å bidra til en voksen-praksis der vi er opptatt av individets mestring og sterke sider og flytter oppmerksomhet fra uønsket atferd til jakten på lysglimt. Dette øker garantert funnene av små suksesser for sårbare barn og vil altså, hvis denne forskningen stemmer, bidra til å utvikle barns personlighet på en positiv måte.