En helt ny doktoravhandling kan inneholde et kraftig signal til SFO-folket om et viktig veivalg.

900 barn er fulgt tett fra de var 1,5 år til de fylte 18. Folkehelseinstituttet står bak denne studien. Data herfra brukes i flere forskjellige sammenhenger og en forsker har sett på forholdet mellom personlighet hos barna, og hvordan de vurderer seg selv som voksne.

Silje Bårdstu avla nylig doktorgraden på barns og unges personlighetsutvikling. Hun forteller at de gjerne deler barn inn i tre kategorier. De som tar imot verden med åpne armer, de som går imot verden og de som lukker seg vekk fra den.

Den siste gruppen domineres av de stille og sjenerte barna. De har en tendens til å lukke seg vekk fra verden og blir ofte innadvendte. Dette skyldes nok at de oftere enn andre barn sliter på vennefronten, viser undersøkelsen.

«Fra annen forskning vet vi at de som er veldig sjenerte som barn etter hvert kan få det vanskelig på flere områder» sier Bårdstu.

«Noen jenter har økt risiko for å få psykiske problemer, noen av guttene sliter med å få seg partner, komme seg inn i yrkeslivet og selvmedisinerer seg med rusmidler.»

Hun understreker at det ikke gjelder alle. Mange sjenerte jobber ofte ekstra hardt og blir pålitelige ordensmennesker som gjør det bra på skolen og på jobben.

«De stille og sjenerte barna lager sjelden noe trøbbel hverken i familien eller SFO/skole, og blir ofte ikke fanget opp – men våre data viser at det bør de» påpeker hun.

«Mange av disse barna er egentlig sosialt anlagt og har veldig lyst til å leke med andre barn, men tør ikke. De trenger rett og slett å øve seg på å være sosiale i mindre grupper, gjerne sammen med andre sjenerte barn,» påpeker forskeren.

«Her har SFO-personalet mulighet til å utgjøre en stor forskjell. Dessverre får ofte de mer høylytte og utagerende barna mer oppmerksomhet og tidlig hjelp enn de stille barna.»

Kjent stoff det her. Alle med litt fartstid i SFO/AKS kjenner godt til disse problemstillingene. Nytt i denne forskerens funn er hvordan gruppen som går mot verden bør møtes.

«De er utålmodige, brå, får ofte raseriutbrudd og sliter med å regulere følelsene sine. De kan være fiendtlige, aggressive og uempatiske mot andre. Mange anses som uhåndterlige av foreldrene sine og blir dårlig likt av voksne i skolen/SFO.

De får ofte fryktelig mye kjeft, men våre funn viser at det ikke hjelper å gi dem negativ respons. Det bidrar tvert imot til å forsterke en uheldig personlighetsutvikling,» påpeker Bårdstu.

«Det gjelder å være tålmodig og møte dem med varme, ro og omsorg. Disse barna trenger kanskje mest positiv respons av alle. Ofte er utageringen et tegn på engstelse og usikkerhet fremfor aggressivitet. De trenger derfor hjelp til å lære seg å regulere disse vanskelige følelsene.»

Disse «vanskelige» barna scorer som 18-åringer lavt på personlighetstrekket medmenneskelighet, viser studien. Annen forskning viser ifølge Bårdstu at de dermed er utsatt for å få både psykiske og fysiske problemer i voksen alder, spesielt personlighetsforstyrrelser, depresjon og hjerte- og karsykdom. De havner oftere i krangler med andre, skiller seg hyppigere og kan lettere havne på en kriminell løpebane.

Hvis vi skal ta konsekvensene av denne rapporten, og det bør vi, må jo stikkordet være LØFT for barn. Vi er stolte av å ha utviklet et sett av verktøy og begreper i SFO-basene som nettopp tar sikte på å bidra til en voksen-praksis der vi er opptatt av individets mestring og sterke sider og flytter oppmerksomhet fra uønsket atferd til jakten på lysglimt. Dette øker garantert funnene av små suksesser for sårbare barn og vil altså, hvis denne forskningen stemmer, bidra til å utvikle barns personlighet på en positiv måte.

 

Kranglefanter og andre SFO-dyr

Barn krangler og krangler og så krangler de litt til. Men det finnes gode måter å løse barnekonflikter på - med deres egen hjelp.

Les mer >>

Du veileder barn

Da Nettverket! for SFO gjennomførte en dugnad blant mer enn 10 000 SFO-ansatte om ny tittel som erstatning for «assistent» - kom SFO-leder Kjersti Louise Thoresen fra Nesodden opp med løsningen; barneveileder. For det er jo nettopp det du er; barneveileder i SFO, kanskje barneveileder med fagbrev.

Les mer >>

Hva er viktigst?

En helt ny doktoravhandling kan inneholde et kraftig signal til SFO-folket om et viktig veivalg.

Les mer >>

Han bærer sitt rykte

Gutten hadde mye liv i kroppen og ekstra mye ble det når han var over i den andre basen med et par kompiser. Når han kom tilbake til egen base, hendte det han hadde følge.

Les mer >>

Jeg kan!

Her får du en trinnvis gjennomgang av Jeg kan! metoden. I Jeg kan! metoden jobber man løsningsfokusert med barns utfordringer.

Les mer >>

Sårbare barn i SFO

En fersk rapport bekrefter det vi føler på kroppen daglig. Ganske mange barn sliter med angst og depresjon.

Les mer >>

Mestringsrommet

SFO bidrar daglig til å styrke barn. Både med tanke på skolefaglige prestasjoner men aller viktigst ved å tilby opplevelsen av å høre til og å mestre på mange små områder.

Les mer >>

Indrestyrte barn

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noe av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO - 2

Tema; Barn i SFO som utfordrer. Vi er nå i gang med å skape bilde nr 2 i leken FINN FEM FEIL, se artikkel nr 1 i serien.

Les mer >>