Da jeg bladde meg tilbake til programmet fra den første konferansen i 1997, var det nesten som å åpne en liten tidskapsel. Kvalitet i skolefritidsordningen, som konferansen het den gangen, kostet 1.250 kroner. Stedet var Folkets Hus på Youngstorget i Oslo. På scenen sto blant andre Jan Kampmann fra Roskilde Universitet, Wenche Bjørkly fra Krokelvdal skole, Erik Hauglund, Ingrid Sørensen, Søndre Kjær og Thomas Kofoed.

Det er mye som har forandret seg siden den gang. Men noe er overraskende gjenkjennelig. Allerede de første årene ønsket vi å løfte fram mennesker fra praksisfeltet. Lokale fyrtårn som hadde prøvd, feilet, lært og fått til noe sammen med barn og kolleger. 

Når praksisfeltet får den store scenen

Daniel Kivle fra Gjellerås SFO på scenen i 2017

Det har vi holdt fast ved. Gjennom årene har forskere, profilerte foredragsholdere og mennesker kjent fra offentligheten stått på scenen. Men nesten hvert eneste år har også noen fra praksisfeltet fått den samme scenen.

Det synes jeg er viktig. For det er noe eget når en SFO-leder eller barneveileder går opp på scenen foran flere hundre kolleger. Kanskje står det en kjent foredragsholder på programmet rett før eller etter. Men praksisfolkene har én stor fordel: De snakker til sine egne.

De kjenner lukten av våte dresser i garderoben. De vet hvordan en ettermiddag kan endre karakter på tre minutter. De kjenner følelsen når bemanningen ikke strekker til, og de vet hvor stort det kan være når et barn som lenge har stått utenfor plutselig finner sin plass.

God praksis har derfor aldri vært pausefyll på Kvalitet i SFO. Det har vært en del av hovedprogrammet.

Noen kom nesten som rockestjerner

Etter hvert vokste konferansen. På det meste satt mer enn 700 mennesker i Oslo Kongressenter.

Og det kom noen navn på plakaten. Trond Viggo Torgersen. Marco Elsafadi. Dora Thorhallsdottir. Else Kåss Furuseth. Nils Ingar Aadne. Margreth Olin. Pål Roland. Ingrid Lund. Ragnhild Bang Nes. Leo Ajkic. Og mange, mange flere.

Noen kom nesten inn som rockestjerner. Men noe morsomt skjedde også andre veien. Foredragsholderne oppdaget også SFO-familien. Flere av dem har kommentert varmen de møtte i salen. Responsen, latteren og tårene. Menneskene som kom bort etterpå og ville fortelle, spørre eller bare si takk.

Vi visste at deltakerne tok med seg foredragsholderne hjem. Allerede i 2015 skrev vi om hvordan inspirasjon fra Kvalitet i SFO hadde ført til nye arrangementer blant annet i Trondheim, Sarpsborg og Sortland. 

Felix Baldauf og "Helsesista"møtte Hundeivik SFO på konferansen i 2024.

Leo Akjic møtte Hundeidvik SFO på konferansen i 2019.

"Maya" møtte Hundeidvik SFO på konferansen i 2023.

Historiene vi fortsatt husker

Noen foredrag sitter ekstra godt fast. Jeg husker Wenche Husby, som selv var SFO-leder, og som fortalte hvordan det oppleves å være mor til et sårbart barn som strever med å håndtere arenaen vår.

Ruben rørte en hel konferanse i 2014.

Best husker jeg Ruben Klipper i 2014. Han kom syklende inn mellom rundt 550 deltakere i Oslo Kongressenter og startet med å skjelle ut folk på første rad. Så fortalte han. Om Tourette. ADHD. Utenforskap og mobbing. Og om møtene med de voksne som ble avgjørende i livet hans. Jeg tror vi var mange som gikk ut av salen den dagen med Ruben og historien hans godt plantet i både hodet og hjertet.

I 2019 sto Astrid Willa Eide Hoem på scenen. Hun hadde vært på Utøya 22. juli 2011 og fortalte om en annerledes reise, om samhold, kjærlighet og fellesskap. I 2024 fortalte Felix Baldauf sin historie og brukte egne erfaringer til å snakke om gutter og menns psykiske helse. Og i 2025 sang og fortalte Adrian fra NRKs A-laget om det å være annerledes, inkludering i praksis og betydningen av å få ansvar.

Det er ikke tilfeldig at slike historier har fått plass på Kvalitet i SFO. For faglighet handler også om å forstå mennesker.

Barn trenger ikke å øve på å bli voksne hele tiden

Gjennom alle disse årene har konferansen hatt en retning. Barns behov for fritid, lek og fellesskap. Relasjoner og mestring. Voksne som ser muligheter og som forsøker å finne løsninger sammen. Og en grunnleggende respekt for at timene i SFO også er barnas fritid.

Samtidig vet vi godt at hverdagen i SFO ikke alltid gir oss de rammene vi skulle ønske. For få hender, små stillinger, manglende planleggingstid og stadig mer komplekse behov er en del av virkeligheten mange møter. Det skal vi snakke høyt om og arbeide for å gjøre noe med. Men barna er i SFO i dag. De kan ikke vente på at alle rammebetingelsene en gang skal bli perfekte. Derfor har Kvalitet i SFO også handlet om spørsmålet:

Hva kan vi gjøre med det vi faktisk har, sammen med barna vi faktisk møter?

Og kanskje må vi også passe litt på hvordan vi snakker om barns utvikling. Vi sier ofte at vi skal legge til rette for at barn skal utvikle seg. Det er riktig, men det kan også høres ut som om barnet hele tiden skal være på vei mot noe annet for å ha verdi.

Barnet foran oss skal ikke først og fremst øve på å bli voksen.

Det skal få være seks år. Sju år. Åtte år. Ni år.

Barndommen er ikke en transportetappe. Vi får den bare én gang.

God SFO-praksis handler derfor også om å respektere barnet som det er akkurat nå. Om å gi tid til lek. Til vennskap. Til å prøve og feile. Til å kjede seg litt. Til å finne på noe selv. Til å høre til.

Og ikke minst: Alle barn i din SFO eller AKS skal få oppleve viktige oppturer i skolefritiden.

Fag, forskning og praksis møtes

Konferansen har samtidig utviklet seg i takt med fagfeltet. Forskningsmiljøene har fått større plass. I nyere programmer har stadig flere forskere fått plass på scenen og bidratt med ny kunnskap om hva som faktisk skjer i SFO. I 2024 løftet Caspersen blant annet spørsmålet om hva inkludering betyr dersom vi bare er opptatt av at barn fysisk er til stede, og ikke av innholdet de møter.

Svanaug Lunde fra Læringsmiljøsenteret UIS fra Kvalitet i SFO 2020.

Det er en utvikling vi ønsker. Kvalitet skapes når forskning, fagkunnskap og praksiserfaring får utfordre hverandre. Ikke når den ene forteller den andre hvordan verden er.

Årets barneveileder og besøk i praksisfeltet

De siste årene har også Årets barneveileder blitt en del av konferansen. Den første kåringen kom i 2017. Nesten 100 kandidater har blitt nominert enkelte år. Det sier kanskje mer enn selve prisen. Bak hver nominasjon finnes kolleger som har sett noen gjøre en forskjell for barn. Og når en barneveileder fra en SFO et sted i Norge plutselig får oppmerksomhet i lokalavisen, eller også nasjonalt, skjer det noe annet som er viktig: SFO blir synlig på en positiv måte. I 2025 var det Margrethe Gunnberg Johansen fra Sørreisa som fikk oppleve dette.

Ikke hvert år, men på mange av de 29 konferansene har deltakerne kunnet besøke en SFO/AKS på ettermiddagen etter første konferansedag. I 2025 besøkte vi Smestad AKS, i Bergen besøkte vi Møhlenpris og i Tromsø fikk vi komme inn til Prestvannet SFO. Alltid fint å se hvordan det ser ut hjemme hos andre.

Velkommen til den 29.utgaven

29 år med Kvalitet i SFO har gitt tusenvis av mennesker faglig påfyll. Men kanskje er det ikke foredragene alene som er den viktigste arven. Kanskje er det menneskene som møtes. Og ideene som blir diskutert over en kaffekopp.

Telefonnummer og e-postadresser som blir utvekslet. SFO-lederen som oppdager at andre strever med akkurat det samme. Barneveilederen som reiser hjem med tro på at ideen hun har faktisk kan prøves. Vennskapene og de faglige relasjonene som oppstår og som fortsatt lever.

Det er derfor vi fortsatt trenger denne møteplassen.

I Nettverket! for SFOs 30-årsjubileumsår arrangerer vi den 29. utgaven av Kvalitet i SFO 12. og 13. november,

Dyktige fagpersoner skal gi oss påfyll. Maria og Emil skal dele erfaringer om inkluderende praksis. Nesten 20 utstillere skal fylle gangene rundt konferanselokalet med ideer, verktøy og muligheter. Men én del av programmet kan vi ikke skrive på forhånd.

Det er menneskene du møter. Kanskje sitter den personen som gir deg den neste gode ideen ved siden av deg under et foredrag. Kanskje møter du noen i lunsjen som blir en faglig samarbeidspartner. Eller kanskje er det du som blir den personen for noen andre.

For konferansen Kvalitet i SFO har aldri bare handlet om hvem som står på scenen.

Det handler om alle oss som står rundt barna når scenelyset er slukket.

Fordi barna er den viktigste ressursen vi har.

Jeg håper vi sees på Kvalitet i SFO 2026!

Sikre deg plass på årets jubileumskonferanse her