Seksten barn sitter med meg i en ring på gulvet. Jeg sier: «Nå leker vi at vi bor i ei gate. Hva kan være fint å ha i gata vår? Jeg syns vi skal ha et bibliotek, og der har jeg har lyst til å være bibliotekar, for jeg er så glad i bøker. Jeg vil hete Sofia.» Jeg skriver SOFIA og BIBLIOTEKAR på en postit-lapp, som jeg fester med tape på brystet. Så skriver jeg BIBLIOTEK på et A4-ark: «Her er skiltet. Hvilke andre ting syns dere vi skal ha i gata vår?» Ivrige hender og stemmer bringer mange forslag til torgs, jeg lyderer og skriver forslagene på et stort ark: kafé, legekontor, politi, dyrlege, hotell og butikk. Noen vil være rockestjerner, som noen andre var forrige gang vi lekte.

Når alle forslagene har kommet inn, fordeler vi hvem som skal være på de ulike virksomhetene og hvor i rommet de kan rigge seg til.  Før vi begynner å leke, er det byggetid. Stoler og bord blir flyttet på, og alle setter i gang og lager navneskilt og skilt og andre ting til virksomheten. Ark, postit-lapper, tape, farger og noen tusjer som alle kan bruke, ligger framme. Ut over det bruker vi det som fins i rommet eller lager det. Mye kan være på liksom. Alle får en spiralblokk og blyant hver.

Så blir gata erklært åpnet og leken er i gang. På kafeen har noen tegnet og skrevet meny, på hotellet henger det lapper som viser hvor mye det koster overnatte, og barna som jobber der har lagd navneskilt med fiktive navn og yrkestitler: kokk og hotellsjef. I butikken har barna funnet noen klosser som liksom er ulike typer mat, i tillegg har de brukt ark fra spiralblokka til å tegne og skrive andre varer, som «Medasin» skrevet på ei flaske. Politimann Tom har ikke lekt rammelek før. Han får utfordring med å omplassere kosedyr uten eiere. Etter det lager han skilt og tegner bærbar datamaskin, og leter etter en savnet hund. På legekontoret får en pasient hjertetransplantasjon; det fører til en kø av andre som også trenger nytt hjerte. Rockestjernene setter i gang med å planlegge konsert, lager og henger opp plakater og billetter, annonserer muntlig at det er konsert om fem minutter. Jeg følger med på elever som faller ut og forsøker å få dem med i leken gjennom å besøke virksomheten deres eller be om hjelp til noe.

Vi leker en times tid. Når vaktmesteren (assistenten) varsler om storm og sier at hele gata må ryddes, avslutter vi i ringen.  Vi snakker om hva som skjedde i gata, hva som var bra og hva vi kan gjøre annerledes neste gang. «Neste gang vil jeg være dyrlege!»

I løpet av rammeleken har det skjedd mye, først og fremst en hel rekke hendelser i leken, satt i gang av barna. Barna har erfart hva de kan bruke skriving, regning og lesing til, og behovet for å lese, skrive og regne i ulike situasjoner. Å få være med å planlegge og bestemme i leken gir barna en opplevelse av å bli lyttet til og tatt på alvor. Viktigst av alt er kanskje at det er gøy å leke, at alt kan skje i leken – til og med læring.

Asker kommune gjennomfører i perioden 2025 til 2027 et toårig skoleutviklingsarbeid i samarbeid med lærerutdanningen ved OsloMet. Prosjektet ledes av skoleeier, og SFO- og baseledere fra kommunens 27 skolefritidsordninger deltar. Prosjektet tar utgangspunkt i et felles behov for å styrke inkluderende lek i SFO, slik dette vektlegges i rammeplanen. Samtidig rettes oppmerksomheten mot ledelsens rolle i å legge til rette for samarbeid, felles retning og bærekraftige utviklingsprosesser i en travel SFO hverdag Målet er å utvikle inkluderende praksiser for lek som gir alle barn reelle muligheter for deltakelse, mangfold og fellesskap, i tråd med rammeplanens intensjoner. 

Inkluderende lek er tydelig forankret i oppdraget og i rammeplanen, samtidig oppleves det ofte som krevende å få leken til å fungere inkluderende i praksis. Leken oppstår i konkrete situasjoner, og i prosjektet peker flere SFO-ledere på betydningen av den voksnes rolle i planlegging, tilrettelegging for og aktiv deltakelse i lek. Samtidig løftes også ledelsens arbeid med å utvikle en felles forståelse for den voksnes deltakelse i leken frem som viktig. SFO-lederne i Asker understreker at deltakelse i lek gir barna mulighet til å utvikle flere sider av seg selv. Gjennom lek formes relasjoner, vennskap og fellesskap over tid. De peker også på en økende bekymring for at barn i dag har ulik lekkompetanse, noe som kan gi ulike forutsetninger for læring- og utvikling i SFO. Prosjektet tar disse erfaringene på alvor ved å undersøke, gjennom utprøving, refleksjon og observasjon, hvordan inkluderende lek utvikles i praksis.

Lederne møtes i nettverket for å dele erfaringer, drøfte utfordringer og utforske mulige veier videre i arbeidet. Spørsmålene tas deretter med tilbake til egen SFO, der ansatte inviteres inn i observasjon, refleksjon og felles analyse av praksis. Ledelse handler i denne sammenhengen om å skape felles oppmerksomhet rundt lek, legge til rette for samtaler om praksis og støtte personalet i å stå i usikkerhet, reflektere sammen og foreta felles tilpasninger over tid for en samlet retning i personalgruppen. Dette kommer til uttrykk i ulike måter SFO’ene arbeider med inkluderende lek på i praksis.

Erfaringene fra utprøving bringes tilbake til nettverket, der de deles og drøftes videre. På denne måten beveger arbeidet seg kontinuerlig mellom nettverk og lokal praksis. Prosjektet viser hvordan inkluderende lek kan forstås som et felles profesjonsanliggende, hvor alle SFO ansatte bidrar inn i det profesjonelle læringsfellesskapet og hvordan ledelse henger tett sammen med måten lærings- og utviklingsprosesser organiseres på. Inkluderende lek fremstår dermed ikke som et mål som nås én gang for alle, men som et kontinuerlig arbeid som må etableres, justeres og holdes i live i fellesskap over tid.