Noen av veiledningene vi har gjennomført for SFO/AKS-folket er dokumentert, og du finner dem her. Kanskje dette er situasjoner du kjenner igjen fra egen hverdag?

Det er alltid en viss avstand mellom det vi mener og det vi gjør og sier i samvær med barn. Ofte går det fort i svingene, det er jo derfor vi trives så godt på jobben. Men det kan være lurt å feste et lite filter i overgangen mellom hjerne og kropp.

Vi elsker barn – både egne og de vi møter i jobbsammenheng. Vi brenner for at barna skal få et godt liv og utvikle seg til harmoniske individer med mye lykke-kompetanse. Men; hvordan er det vi snakker om barn..?

Vi er jo opptatt av å lære barn at en avtale er en avtale. Og at avtaler må holdes. Det gjelder også når vi inngår en holdeavtale – at det er viktig å holde avtalen, altså!

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Jeg er helt sikker på at du kjenner regelen om oppmerksomhet. Den preger hverdagen din så sterkt at du må forholde deg til den nesten hele tiden. Regelen lyder; barn etterspør oppmerksomhet.

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noen av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

Jeg kjenner en niåring. Han heter Vetle og kan mye rart. Kjenner du også noen barn som kan mye rart?

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!