Jeg har jobbet i og med SFO i snart 30 år. Det har satt sine spor – jeg er strålende fornøyd med livet nær krysselisten og perlebrettene. Men noen ganger leser og hører jeg saker som får meg til å hoppe i været og noen ganger brøle i frustrasjon.

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?

Boltrelek er en form for lek som ofte er mest til stede i barns liv når de er mellom 5 og 9 år gamle, i varierende grad. Denne typen lek får økt plass det siste året i barnehagen sammenlignet med andre år. Hvordan møtes denne leken når barna begynner på skolen og SFO? Er det forskjeller i hvordan lærere og fritidspedagoger ser på boltrelek sammenlignet med barnehagelærere?

Vi husker alle den dramatiske uka i mars 2020. Norge hadde fått de første smittetilfellene av Covid -19 og Danmark stengte ned. Det var en svært spent personalgruppe som samlet seg og hørte på pressekonferansen til Erna Solberg torsdag den 12.mars.

Nå som undervisningstiden og skolehverdagen strekkes og bøyes på flere måter, ser mange av oss med et noe bekymret blikk på den leken som stadig får mindre spillerom.

Når du kommer inn gangen på Blomhaug SFO i Gjøvik er det lett å se at relasjonsbygging er noe som preger denne SFO.

De ansatte ved Elvetun SFO ville skape litt magi når ungene ankom årets julelunsj. Det klarte de ved enkle grep.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Det er avgjørende for barn hvordan du velger å forholde deg til leken. De første ti årene av barnets liv skjer det meste av erfaringsinnsamlingen gjennom leken.