Han var kommet litt skeivt ut på skolen. Ja, egentlig var det litt krise. Hva kunne gjøres?

Det er alltid en viss avstand mellom det vi mener og det vi gjør og sier i samvær med barn. Ofte går det fort i svingene, det er jo derfor vi trives så godt på jobben. Men det kan være lurt å feste et lite filter i overgangen mellom hjerne og kropp.

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Jeg er helt sikker på at du kjenner regelen om oppmerksomhet. Den preger hverdagen din så sterkt at du må forholde deg til den nesten hele tiden. Regelen lyder slik. «Alle barn etterspør oppmerksomhet»

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

De har litt intern humor i denne SFO’en, for å si det mildt. Og barn det er litt mye med kaller de villspiker. Denne historien handler om en sånn villspiker.

I går møtte jeg et menneske som gjorde kraftig inntrykk på meg. Under en LØFT-veiledning i en SFO var temaet stille barn. Da kom det en hånd i været.

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Vi har hatt lysglimtjakt på ett barn som vi har ”slitt” med i lang tid. Kanskje har vi også blitt farget av den ”kampen” vi har hatt med dette barnet. Jeg kan nevne slåing, biting, kalling både til barn og voksne. Her måtte vi gjøre noe både for barnet og oss selv.