I januar opplevde Oslo heftige demonstrasjoner med voldelige innslag og hærverk. Det var tydelig i TV-ruten at mange av demonstrantene i front hadde bakgrunn i andre kulturer. Og mange 20. generasjons nordmenn tenkte nok; nå må VI passe på så ikke DE går helt av skaftet. Men slik tenker ikke politiet i Oslo…

Denne vinteren har jeg fått dele litt tid med en personalgruppe i en aktivitetsskole i hovedstaden. Det har overbevist meg om at viktige fremskritt skjer gjennom innovasjon i basene – altså at de ansattes forståelse av de daglige utfordringene gir løsninger som bringer oss videre…

Det blir vanskelig for barnet å komme seg unna skyggen av sitt eget dårlige rykte… Her er et utdrag fra boken LØFT for barn i SFO og samtidig både et opplegg til en planleggingsdag og en tilnærming til et barn du/dere kanskje sliter litt med.

Det er alltid en viss avstand mellom det vi mener og det vi gjør og sier i samvær med barn. Ofte går det fort i svingene, det er jo derfor vi trives så godt på jobben. Men det kan være lurt å feste et lite filter i overgangen mellom hjerne og kropp.

Er du også skrudd sammen sånn at du blir varm og glad når andre ser dine små bidrag? De litt hverdagslige detaljene som må til for å skape det gode liv, på jobben og hjemme..?

Han var kommet litt skeivt ut på skolen. Ja, egentlig var det litt krise. Hva kunne gjøres?

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Vi utgjør en del av barns liv. En ganske stor del faktisk! Noen vil kanskje hevde at med stadig kortere SFO-dag, tynnes det ut litt. Men den plassen du har i barns liv blir faktisk viktigere enn noensinne.

Vi må skjerpe oss, folkens! Ikke bare SFO-folket men voksne generelt. Slutte med nedsettende karakteristikker av barn.