Barn som tester grenser

  • Ivar Haug
  • 13.10.2010

Barn som har en oppvekst med foreldre som setter tydelige grenser – og samtidig tillater barnet å teste ut disse grensene – er sjeldnere involvert i grove regelbrudd og konflikter. Tilsvarende har barn med uklare grenser, lettere for å havne i trøbbel.

Denne artikkelen er kun åpen for medlemmer av Nettverket! for SFO.

For å lese hele artikkelen må du logge inn (øverst til høyre i menyen).
Dersom du ikke er medlem må du melde deg inn for å få full tilgang.

Les også

Unna vei, her kommer jeg!

Barn med færre risikoerfaringer vil være mindre rustet til å oppfatte graden av fare de faktisk står ovenfor. Kan vi i SFO lære noe av forskning knyttet til risikoleken i barnehagen.

Forberedelser til høsten

Å møte SFO for første gang kan være noe annet enn å få opplest vedtektene og minne foreldre på at de skal holde orden på tøyet til den håpefulle. Iallefall er det mer fargerikt på Voldsdalen SFO.

«Ditt barn er god på lek»

For en tid tilbake snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avsluttet da barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

UIS - Pionerer innen skolefritidspedagogikk

Universitetet i Stavanger (UiS) er pioner innen skolefritidspedagogikk og var først i Norge til å tilby en egen bachelor i dette feltet. Studiet har banet vei for andre høyskoler og satt standarden for en ny type utdanning som hever kompetansen og løfter skolefritidsordningen (SFO) til et nytt nivå. Med dette unike tilbudet sikter UiS mot å gi SFO-ansatte den faglige tyngden de trenger for å gjøre en forskjell i barns liv.

Indrestyrte barn i SFO

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noe av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

”Du har brukt opp tida mi, du!”

Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?

Lei seg – følelsesskolen del 6

Denne gang er det følelsen "lei seg" det handler om i følelsesskolen

Les mer >>

Ros og anerkjennelse

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

Les mer >>

Barn som utfordrer i SFO 4 - bruk av barnets navn

Noe av det mest personlige barnet har er navnet. Tidlig får barnet et eierskap til navnet sitt og opplever det etter hvert som identisk med seg selv. Derfor er det ekstra viktig hvordan du bruker barnets navn i SFO-hverdagen.

Les mer >>

Misforståelsen

Jeg vet ikke hvor utbredt denne misforståelsen er. Men det er helt sikkert viktig å få ryddet den av veien.

Les mer >>

Oppdragelse til hva?

Oppdragelse skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. For at dette skal være mulig, er det viktig at vi i barnehagen/SFO har tydelige tanker om hva vi legger i oppdragelse, hvordan den skal foregå og hvilke verdier vi bygger oppdragelsen på

Les mer >>

Hemmelig barn på Jara SFO (fra arkivet)

Sfonett er en stor skattekiste. De fire SFOene i Åsnes kommune hadde høsten 2011 gjennomført kursprosessen LØFT for barn i SFO. På Jara skoles SFO gikk barna rundt og funderte på hvem som var ukas hemmelige barn.

Les mer >>

Samhold er toppen

Å skape et godt samhold i en gruppe er et av de aller beste utgangspunktene for at alle barna skal trives på SFO. Her kommer noen konkrete tips på veien.

Les mer >>

Å intervjue barn

Hvordan snakker vi med barn på en anerkjennende måte? Brit Eide gir oss en innføring i temaet.

Les mer >>

Har du tillit?

Har du tillit – ikke til Erna eller Jonas – men hos barna du jobber med? Det er helt avgjørende for din arbeidsdag, at du skaper tillit og trygghet i forholdet til barnet. Her er noen knep.

Les mer >>