Jeg farter rundt i SFO-Norge og får se varianter av krysseliste-ordninger. Noen er veldig demokratiske og barna medvirker i arbeidet med å sørge for at et viktig sikkerhetsverktøy fungerer. Er det bare jeg som skvetter..?

Hva er det som dukker opp i hodet ditt når du tenker på jobben din? Er det entusiasme, stolthet, glede og engasjement kanskje? Og hvis ikke, hvordan kan du som SFO-leder, eller du som barneveileder gjøre noe aktivt for å bidra til en snuoperasjon

Har du noen kroniske klagere der du jobber. Har du vært borti han som syns det uansett er for kaldt, for varmt, for mye vind eller for tørt?

Idédugnad, idémyldring, idéskapingsmøter - kjært barn har mange navn. Uansett så er det nyttig og noen spillregler kan være lurt.

- Det har vært mye fravær i år, sier SFO-lederne. - Lengre skoledag gjør SFO-tiden hektisk og intens, det er ikke så lett å få gjort så mye på den korte tiden, sier mange. – Det er stor utskifting i personalet, lyder det. Kanskje finnes det noe gode erfaringer knyttet til personalledelse i SFO. Vi har tatt utgangspunkt i påstanden om at motivasjon er en effektiv motor og lett etter hva som kan tenkes å motivere dine ansatte.

Den er så enkel at den er rent latterlig. Dessuten for en stor del gratis og uavhengig av fysiske rammebetingelser, velvillige politikere og mange ansatte.

Jeg har hatt kombinert stilling i kommunen, med 40% i barnehage og 50% i SFO. Som barne- og ungdomsarbeider. Der fulgte jeg barn videre, fra barnehage til skole. Noe jeg syntes var helt fantastisk! Men, jeg opplevde en del vanskeligheter.

SFO-Norge er i utvikling. Vi kommer stadig over eksempler på god praksis. I Veståsen SFO har de pedagogisk veiledningsforum.

Skrittelleren har kommet som en liten farsott over landet den siste tiden. Du vet, den lille boksen man kan bruke til å telle hvor mange skritt man faktisk går. Hva med å ta i bruk noen skrittellere i SFO?