Gjennom samtaler kan vi gi barn best mulig veiledning i hvordan de skal håndtere livet og følelsene som oppstår. Hva kreves for at en samtale skal få slike kvaliteter?

Ja, jeg kaller det fighten selv om det nesten høres litt krigersk ut. Barn skal være trygge på skole/SFO. Nådeløst trygge. Alltid uansett. Så derfor må vi krumme nakken og vise at vi er i posisjon til å skape et inkluderende miljø der alle barn har en eller annen plass.

Det er bortimot tilfeldig hvilke barn som utsettes for utelukkelse og skvis – og dermed er sårbare for mobbing. Samtidig er barn med litt spesielle talenter og interesser også utsatt. Dette er barn som ikke nødvendigvis følger flokken men tar egne beslutninger og foretar egne valg på tvers av det som skjer i barnegruppen. Uansett, disse sårbare barna trenger din bistand – her & nå – uten nøling!

Det er ingen fordel om barn er for snille, selv om det er veldig hendig for omgivelsene. Hvordan gi englebarna litt skitt på vingene?

Noen ganger kan vi føle at det å bli observert av foreldre er en ekstra utfordring som barneveileder i SFO/AKS. At også foreldre kan oppleve hente- og bringesituasjonen som en utfordring, tenker vi kanskje ikke så ofte på.

Hva er i ferd med å skje rundt oss? Små og litt større endringer de siste 15 årene har spist av tiden små skolebarn har til rådighet for lek og utvikling.

Hvis vi skal oppfylle mandatet om «barnets beste», må vi tørre å diskutere fastlåste normer som preger praksis.

Her får du små drypp du kan bruke i samtaler rundt bordene i basene. Det er alltid gledelig for barn å få være sammen med voksne som deg. Du kan fortelle om små, rare ting og ved middagsbordet kommer barnet med din historie fra perlebordet og foreldrene tenker; i SFO skjer det jammen mer enn innkryssing og fôring. Tekstene er også skrevet slik at barn selv kan lese dem, det er fint at SFO bidrar til å stimulere til mer lesing.

Barn merker fort hvis det finnes et underliggende budskap, selv når det ikke uttales