Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Først tenkte vi i Nettverket! for SFO at vi skulle jobbe for å erstatte tittelen assistent med noe bedre. Så kom forslaget fra Kjersti Thoresen og vi måtte en runde i tenkeboksen. - Barneveileder i SFO/AKS, sa Kjersti. Eventuelt Barneveileder med fagbrev. Det heter det. Nå ble det plutselig noe helt annet enn et ord, et begrep. Fordi denne tittelen beskriver temmelig presist hva jobben din egentlig går ut på. 
Vi må ta en tur til Sverige for å se dybden i dette. Der heter veiledning – handledning altså; att leda ved handen. Genialt. Da handler altså jobben din om å være tett på barnet – på sett og vis å gå med barnet. Derav bildet med paret på skogsstien. For å kunne veilede barnet må du bl a vise barnet respekt, du må kjenne barnets potensiale, barnets styrker og kunne bidra til å skape trygghet. Du fremstår som barnets støttespiller i livet på skolen – en lojalt og tydelig voksen som både forventer mye og tilbyr mye støtte når det trengs.
I en hverdag fylt med mange planer, mange praktiske og sosiale utfordringer – skal barnet finne sin plass. For de fleste barn går dette på skinner. For andre er det litt verre. Da kommer handlederen til sin rett. Du går MED barnet – styrker relasjonen til et sårbart individ som trenger alt du har å by på. Samtidig skal du håndtere de 40 øvrige barna du jobber med. Det kan lett bli tomme ord og fagre drømmer. Særlig hvis hverdagen din ikke gir tid og mulighet til refleksjon – til å tenke gjennom og drøfte med kollegene du jobber tett på; hvordan skal vi sikre oss at minst én av oss fremstår som den voksne som leder ved hånden?
Alle som har jobbet tett på barn et år eller tjue vet hvor viktig det er at barnet har tillit til deg. Og føler seg trygg på at du er der som støtte også når det blåser litt surt. Da blir det helt sikkert problematisk hvis din voksenrolle preges av at du blir en vokter. En voksen som skal passe PÅ barnet. I stedet for å være en håndleder som går MED barnet.
For å holde oss i Sverige. I 2013 hadde vi på konferansen KVALITET I SFO besøk av den svenske forfatteren Sanna Nova Emilia. Hun fortalte levende om voksenrollen og det presset vi utsettes for i basene. I boken Att lära med hjärtat (ISBN 978-91-979759-0-2) beskriver hun på side 108 hvordan hun tror barnet som utsettes for voksne voktere vil reagere. Hun ber deg sette deg inn i barnets situasjon - fritt oversatt med forfatterens tillatelse. 
Der mennesker i dine omgivelser stadig påtalte det de så som dine feil og mangler og hvordan du burde være i stedet, hvordan du burde sitte, bevege deg, føre deg, hvordan du skulle låte, hvordan du burde leke, hvordan du skulle spise, sove, tenke, mene osv.»
En ganske ubehagelig tanke, eller?
Det som ville hende med deg er at du til slutt ville resignere og slutte å høre etter fordi dine tanker og følelser ville signalisere; - Jeg kan aldri gjøre ting riktig. Hva jeg enn gjør så blir det galt.
Og i dette scenariet ville det være helt uten betydning om menneskene rundt deg egentlig mente det godt. At de ville ditt beste. Du ville slutte å høre etter rett og slett for å overleve! En ren selvoppholdelsesdrift fordi systemet ditt ikke ville takle den smertefulle opplevelsen av aldri å strekke til og ikke være god nok som den du er!
Når vi opplever oss overvåket, dømt og kontrollert blir det en helt naturlig reaksjon å distansere oss fra omgivelsene våre.»
Jeg synes dette er skremmende og presist. Kanskje vil du tenke at det er satt på spissen. Men; hva om vi bruker litt tid på et personalmøte til å drøfte;
1.     Er jeg mest vokter eller mest håndleder/veileder for barnet? Får jeg sjansen til å gå MED barnet eller presses jeg lett til å passe PÅ barnet?
2.     Skal vi prøve noen justeringer her? NB; Opplegget skreddersydd for SFO/AKS – LØFT for barn i SFO - er utviklet nettopp for å møte denne utfordringen.   

Vetle i pluss

Jeg kjenner en niåring. Han heter Vetle og kan mye rart. Kjenner du også noen barn som kan mye rart?

Les mer >>

Indrestyrte barn i SFO

Av og til må vi puste mellom slagene i SFO-hverdagen. Det er viktig å få tenkt seg litt om, tid til omtanke så å si. Neste gang kan du har litt tid kan du tenke på dette; Noen av målet med arbeidet i SFO er å bidra til å skape indrestyrte barn!

Les mer >>

LØFT i hverdagen

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Les mer >>

Motiverende, forsterkende og relasjonsbyggende?

Selv om du har jobbet hele livet med barn, har oppfostret en haug egenproduserte og omtaler deg som barneveileder er det alltid behov for å utvide verktøykassa.

Les mer >>

Alle barn har et talent eller ti

I forbindelse med kursprosessen LØFT er tøft i SFO blir deltakerne oppfordret til å reise spørsmål og ta opp konkrete hendelser fra hverdagen i basene med faglig leder. Her er ett eksempel fra denne våren. Anine jobber med en gutt som har mye trøbbel og ber om råd.

Les mer >>

Mindre kjefting gir barn et bedre liv

Barn som ikke blir kjeftet på er mer åpne og tillitsfulle enn andre barn, de føler seg mer akseptert, og de får et mer positivt syn på livet.

Les mer >>

Ta vare på deg selv

Vi vet alle at det er avgjørende å være der når det skjer. Kommer vi for sent inn i situasjoner der f eks barn har en konflikt gående, blir det vanskelig å finne gode løsninger.

Les mer >>

LØFT i hverdagen

La oss gjøre et lite eksperiment. Når du har lest det neste avsnittet, stopper du å lese.

Les mer >>

Holde-avtalen

Vi er jo opptatt av å lære barn at en avtale er en avtale. Og at avtaler må holdes. Det gjelder også når vi inngår en holdeavtale – at det er viktig å holde avtalen, altså!

Les mer >>