Vi fikk nesten 100 innspill til hvem som kunne fortjene å bli kåret til Årets barneveileder. Årets vinner kommer fra Lillehammer.

Cecilie Lieng fra Søre Ål SFO

Cecilies kolleger har beskrevet henne på denne måten

«Du er positiv, har full kontroll og tar virkelig jobben din på alvor. Du kjenner alle barna og alle barna kjenner deg. Du må øve deg på å si mer nei, mens vi andre kanskje bør si litt mer ja. Du er god til å se løsninger og ingen prosjekter er for store.

Vi har noen ganger tenkt at du er gal som setter i gang med alt du gjør som forestillingene «Sirkus-SFO» og «SFO-talenter». Men du gjennomfører hver gang med strålende fornøyde barn og imponerte foreldre og kolleger.

Til og med SFO-kor har du startet. Fordi elever som ikke går på SFO også ville være med kalles det nå småskolekor. Dere opptrer ikke bare på SFO-arrangementer, men blir også leid inn andre steder som å «synge jula inn» på Maihaugen for tredje året på rad og på julegateåpningen for Lillehammer sentrum.

Det er helt klart at det kulturelle tilbudet hos oss er det du som står for. Du er en inspirasjon for oss andre, og vi er heldige som har deg med på laget!»

Kommentarer fra barna

  • Hun passer på meg, hun gir meg klemmer og holder meg i hånda.
  • Hun er så snill.
  • Hun sier nesten ja til alt.
  • Snill når andre gråter, hun trøster dem og sier med ikke-sur stemme at dette må du ikke gjøre.
  • Snill med at hun bare sier «du må ikke slå».
  • Morsom å leke med, liker å tulle.
  • Hun hjelper ofte de som blir tatt fra noe.
  • Flink til å synge.
  • Hun er flink til å flette hår.
  • Hun gir oss mange gode klemmer.
  • Hun lager masse fine ting med oss.

Cecilie om Cecilie

Jeg kom snublende inn i SFO på tiltaksplass - som en frisør som ikke tålte kjemikaliene på jobben. Men møtte SFO-leder Nina Cecilie Nordølum og inkluderende kolleger som tok vare på meg fra første dag.

Jeg elsker jobben min. Jeg føler at jeg har funnet jobben som virkelig passer for meg. Jeg får brukt min kreativitet, og mine kunnskaper fra sang og teater og min kjærlighet for barn. I 2016 avla jeg fagprøven på Søre Ål skole og er i dag baseleder på 1. trinn med 56 glade førsteklassinger.           

Når skoleåret begynner så lærer jeg meg navnene på alle barna på 2 uker. Jeg syns det er viktig når de kommer til skolen første skoledag at de blir møtt med et «hei», et smil og at jeg vet hva de heter. Da føler de seg sett og at de hører til.

Jeg syns det er viktig å se hvert enkelt barn og la dem få mulighet til å utvikle seg. Jeg har en JA- holdning til ungene, så jeg sier ja til det meste. Og sier jeg nei til noe, skal jeg kunne begrunne det for barna. 

 

 

Flere artikler innen LØFT for barn

Regelen om oppmerksomhet

Jeg er helt sikker på at du kjenner regelen om oppmerksomhet. Den preger hverdagen din så sterkt at du må forholde deg til den nesten hele tiden. Regelen lyder slik. «Alle barn etterspør oppmerksomhet»

Les mer >>

Rekkeslott og hemmeligheter

Det er alltid en viss avstand mellom det vi mener og det vi gjør og sier i samvær med barn. Ofte går det fort i svingene, det er jo derfor vi trives så godt på jobben. Men det kan være lurt å feste et lite filter i overgangen mellom hjerne og kropp.

Les mer >>

Villspiker på vei

De har litt intern humor i denne SFO’en, for å si det mildt. Og barn det er litt mye med kaller de villspiker. Denne historien handler om en sånn villspiker.

Les mer >>

Gutt med trøbbel

Han var kommet litt skeivt ut på skolen. Ja, egentlig var det litt krise. Hva kunne gjøres?

Les mer >>

Vetle i pluss

Jeg kjenner en niåring. Han heter Vetle og kan mye rart. Kjenner du også noen barn som kan mye rart?

Les mer >>

Du = omsorgsgiver

Det er viktig å se seg selv på jobben! Ikke i et speil eller dokumentert på en filmsnutt. Men oppi hodet. Helt avgjørende faktisk.

Les mer >>

Blir du sett, eller..?

Er du også skrudd sammen sånn at du blir varm og glad når andre ser dine små bidrag? De litt hverdagslige detaljene som må til for å skape det gode liv, på jobben og hjemme..?

Les mer >>

LØFT er tøft i SFO

SFO har feiret 20-årsjubileum de fleste steder. Vi er blitt en viktig samfunnsinstitusjon, og er litt som lastebilen. Uten lastebilen stopper Norge, men det gjør sannelig landet også hvis SFO ikke holder åpne dører.

Les mer >>

Hvem er jeg for barnet?

Hånd i hånd sett bakfra i en stille skog. En voksen og et barn. Et bilde fylt av harmoni og trygghet. Den voksne er deg – barnet er en av dem du jobber med til daglig. Såpass ja!

Les mer >>