Godt ute i det andre skoleåret med statlig finansiert leksehjelp, kommer den første rapporten om tiltaket i 19 utvalgte kommuner. Leksepolitikk er ikke enkelt.

Skolen har individuelt tilpasset opplæring for elever med ekstra behov. I SFO mangler vi noe tilsvarende. Jeg har derfor jobbet og utviklet noe jeg har kalt individuelt tilpasset fritid (ITF).

Boltrelek er en form for lek som ofte er mest til stede i barns liv når de er mellom 5 og 9 år gamle, i varierende grad. Denne typen lek får økt plass det siste året i barnehagen sammenlignet med andre år. Hvordan møtes denne leken når barna begynner på skolen og SFO? Er det forskjeller i hvordan lærere og fritidspedagoger ser på boltrelek sammenlignet med barnehagelærere?

På Sørli skole i Nittedal jobber Kifah Fanni med å åpne barnas øyne for et univers fylt med plastelina, historieskaping, digital ferdighetstrening, og sosial og emosjonell utvikling. Gjennom sitt arbeid på SFO inviterer han barna til å utforske og lære på en måte som går langt utover tradisjonell undervisning.

En stk. ballbinge , SFO unger og en ivrig ansatt + brannslangen...

Kraftig inspirert av erfaringene fra Romlingen, SFO ved Romolslia skole i Trondheim, har Harestad SFO i Randaberg tatt sjansen. En hel uke er barna blir møtt med ja fra voksne er ramme alvor og spennende SFO-praksis.

Fra høsten 2010 innførte myndighetene tilbud om leksehjelp for alle i 1.-4. klasse. Årlig brukes det nærmere en halv milliard på dette. I løpet av året regner vi med å kunne presentere en foreløpig evaluering men nå kommer det innspill om pengebruken fra kommunalt hold…

«Vi har i grunn mye fin lek på vår SFO. Vi har også blitt flinkere til å verne om fin lek når vi ser den. Da får de som holder på kanskje lov til å drøye med rydding eller å gå ut/inn. Og dermed fortsetter leken, til de finner på noe annet.»

Av og til tenker jeg; det er ingen spøk å arbeide med barn! Og det er jo sant.