Endelig SFO-folket! Endelig skjer det. Dette er jo rene ketchup-effekten. Først tar regjeringen initiativ til og setter i gang en nasjonal evaluering av SFO. Deretter fremmer Kr F og Sp et forslag om å evaluere 6-årsreformen! Strålende! Så da skal spørsmålet over alle spørsmål endelig besvares; Hva møter 6-åringen?

Gjennom kreative månedstema og praktiske oppgaver har barna fått utforske både språk, samarbeid og skaperglede på egne premisser.

Slik dagens skole utvikler seg, er det viktigere enn noen gang å være seg bevisst undervisningsmetoder som legger til rette for lekende læring.

På Tour de SFO er vi på utkikk etter de beste vennskapsarenaene. I Volda fikk vi se hvor viktig en akebakke er for å få barn til å vise en god versjon av seg selv.

Man kan gå lei av Villkatten, perler på et brett, tegning og fingerhekling. Faktisk. Og det gjelder ikke bare barn. Dermed kommer en viktig side av jobben vår til overflaten. Variasjons-konsulentens oppdrag.

I en tid hvor økonomi og ressursbruk må vurderes i hvert valg, kan små grep gjøre en stor forskjell. På SFO handler det om å se muligheter i det vi allerede har og samtidig skape lek, fellesskap og varighet. Et konkret eksempel fra praksis er laminerte spill og kortstokker inspirert av Bjerkelund SFO.

Som forelder synes jeg det har vært vanskelig å vite hvor mye mine barn tenker på de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya.

SFO er jevnlig blitt utsatt for kritikk og bebreidelser for å være «innholdsløs» og kjedelig. Dette kan skape et press som gir en base-hverdag med mer voksenstyrte aktiviteter og organisering av barna. Men fremmer dette barns utvikling?

Noen ganger er det lurt å forsøke å se barns perspektiv. Hva opplever barna i løpet av SFO/AKS- (og skole-) dagen? Hvordan er livet deres på dagtid organisert? Kan det gjøres bedre?