Hvordan barn lærer gjennom å observere andre

  • Sonja Sheridan, Universitetslektor og dosent i pedagogikk ved universitetet i Göteborg.
  • 28.01.2009

Barns læring skjer på mange forskjellige måter avhengig av hva de lærer og i hvilken sammenheng de er i.

Denne artikkelen er kun åpen for medlemmer av Nettverket! for SFO.

For å lese hele artikkelen må du logge inn (øverst til høyre i menyen).
Dersom du ikke er medlem må du melde deg inn for å få full tilgang.

Les også

Ros og anerkjennelse

Ros blir ofte brukt som en fellebetegnelse på positiv tilbakemelding, oppmuntrende ord og anerkjennelse. Anerkjennelse fortjener mer plass i verktøykassen vår.

«Boksen går!»

Du ser ut av vinduet en ettermiddag i august. Midt i skolegården står en 10-åring med den den ene foten på ei bøtte. Han har hendene foran øynene. To jenter på 8 og 9 år har bøyd seg ned bak kassa med strøsand. En gutt kommer frem bak uteboden og kommer seg i skjul bak søppelskuret. Hva er det som foregår?

Mottak av førsteklassinger

Når vi hører rykter om en SFO eller AKS blir vi nysgjerrige. Når ryktene attpåtil kan dokumenteres blir det interessant for flere. Rundt Kjelsås Aktivitetsskole i Oslo svirrer den positive bakpraten etter høsten. Vi ville gjerne vite hvorfor…

Norsk barneoppdragelse i 1990-årene - De fleste vil ha lydige, veloppdragne og ansvarsfulle barn

Hva slags ferdigheter er det nordmenn ønsker å fremme hos barn? Hvilke ideal for barneoppdragelsen har dagens nordmenn?

”Du har brukt opp tida mi, du!”

Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. Denne lille historien kan gi oss noen tanker om hvordan barn opplever det å eie tiden sin selv. Historien er ti år gammel men kanskje enda mer aktuell i dag?

Å jobbe er gøy (Fra arkivet – oppdatert blikk på ansvar, fellesskap og arbeidsglede i SFO)

Allerede i 2011 formulerte Andebu SFO seks enkle, men tydelige prinsipper for arbeidet deres. Ett av dem står seg særlig godt også i dag:

Barn som vil bestemme i leken

Å leke sammen med venner er inspirerende og livsviktig for alle barn. Det betyr ikke at det alltid er så lett. Å leke sammen er komplekst.

Les mer >>

«Ditt barn er god på lek»

I mai snakket jeg med en SFO-leder i en stor norsk by. Hans datter Mia avslutter nå barnehagekarrieren og de hadde vært på avslutningssamtale. Der fikk de vite at Mia er god på lek.

Les mer >>

Ord på veggen

Med enkle midler kan vi bidra til leselyst og nysgjerrighet blant barn. Den viktigste formen for lesestimulering i SFO er uten tvil voksne som leser høyt for barn. Men vi kan jo gå videre og skape variasjoner.

Les mer >>

Leketeorier

Hva er egentlig lek? Hva skjer når barn leker og hvorfor er det så viktig å legge til rette for lek og oppfordre til lek?

Les mer >>

Stille barn sliter

Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en kartlegging. Hva kan vi gjøre for disse barna i SFO/AKS?

Les mer >>

Bare lek

Leken skal fylle det vi i vår tid forbinder med barns fritid. Bakgrunnen for dette er trolig en idé om at vi kan få et mer effektivt utbytte av å la barn leke i fred, fordi barnet har iboende kvaliteter som utvikler seg gjennom ”fri” lek.

Les mer >>

Derfor er miljøterapeuter og miljøteam så viktige i SFO og AKS

I hverdagen møter vi på alle typer barn. Som fritidsarena må vi ivareta alle.

Les mer >>

Stress gjør vondt

Når Sandra (10) har vondt i magen, er det fordi hun er stresset. I tre artikler skriver Jesper Juul om dette fenomenet.

Les mer >>

Det viktigste er å få leke – egne lekminner

Lek er barns primære arena for å uttrykke seg. Derfor er det helt avgjørende at barn får tid og rom til å leke. I SFO/AKS er tiden knapp. Desto viktigere blir det å være på jakt etter tid og mulighet for barns egen lek.

Les mer >>