Jeg farter mye rundt i SFO-Norge og støter på mange medlemmer i den store SFO-familien. En type familiemedlem som ikke alltid er klar over sin status i SFO-slekten er enhetslederne, også kalt rektorer. Jeg kaller dem også SFO-sjefen sjøl – de er jo faktisk det i de fleste kommuner.

Den er så enkel at den er rent latterlig. Dessuten for en stor del gratis og uavhengig av fysiske rammebetingelser, velvillige politikere og mange ansatte.

Du har kanskje prøvd å møte motstanden i svarene ”Nei, det går ikke, det har vi prøvd” eller ”har du noe dokumentasjon på hva det gir av resultater”.

Ansatte uttrykte at det var “mye å tenke på”. Da startet arbeidet med å se på muligheten for å organisere de ansatte på SFO i team. Ideen kom etter gode erfaringer med et tiltaksteam. Avdelingsleder med ansvar for SFO Wenche Husby ønsket at ny organisering skulle føre til bedre bruk av ressursene og gi barna enda bedre SFO.

En rekke kommuner har endret eller presisert mål knyttet til innhold og kvalitet i SFO. Det er helt strålende. Et tydeligere SFO-tilbud bør gi økt motivasjon både hos ansatte og barn. Men hva med det usynlige gjerdet rundt?

SFO har passert 20-års alder mange steder. Erfaringene bygger seg opp, kunnskapen er foredlet gjennom innsats over lang tid. SFO er blitt et eget fagområde, fritid på skolen er en krevende men mulig kunst. Nå må alle med!

Hva slags skolegang skal Norge tilby barna i fremtiden? Et utvalg ser på saken og det de antyder er krutt i støvlene for SFO-folket!

For at vi skal lykkes som personalgruppe må vi jobbe som et lag, eller et team om du vil. Men et lag kan bestå av personer som jobber i flere ulike retninger med sine egne behov i fokus framfor gruppas.

Hverdagen i SFO byr på mange situasjoner som ikke har enkle svar. Som ansatte skal vi ivareta barnas behov, møte foreldrenes forventninger og samtidig handle i tråd med SFOs verdier og pedagogiske retning. Noen ganger blir vi også utfordret i samarbeidet med kolleger, særlig når vi vurderer situasjoner ulikt.