Hvor ofte spør du egentlig deg selv eller dine medarbeidere om hvorfor man gjør sånn eller slik? Vi snakker mye om hva som ikke går så bra og vi snakker noen ganger om hva som går bra. Men snakker vi om hvorfor det går bra?

Universitetet i Stavanger (UiS) er pioner innen skolefritidspedagogikk og var først i Norge til å tilby en egen bachelor i dette feltet. Studiet har banet vei for andre høyskoler og satt standarden for en ny type utdanning som hever kompetansen og løfter skolefritidsordningen (SFO) til et nytt nivå. Med dette unike tilbudet sikter UiS mot å gi SFO-ansatte den faglige tyngden de trenger for å gjøre en forskjell i barns liv.

Her finner du mange utrolig gode tips for å uttrykke deg mer konstruktivt. Uheldige formuleringer kan ofte skape en unødvendig konflikt.

Denne uken møtte jeg Carina Oustad, en av de 28 studentene som har fått plass på den nye bachelorgraden i skolefritidspedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UIS). Hun gledet seg til å starte på studiet.

Under utviklingen av den nye barneskolen med to tilbud – undervisning + fritid – oppdaget vi at det var dukket opp en ny utfordring. To personalgrupper med forskjellig bakgrunn og utdanning skulle samhandle tett om barn på småskoletrinnene. Det var nødvendig å tenke nytt.

I Klepp kommune på Jæren er det tak i SFOfolket. Der planlegger de en SFOdag til høsten.

Norrköping kommune bruker fritidslærere som piloter i sitt utviklingsarbeid i fritidshjemmene. Piloten jobber i praksisfeltet og bidrar som profesjonsmentor på egen skole. Slik knyttes teori og praksis sammen, og piloten er brobyggeren.

I 2009 ble styrket skoleledelse innført i Stavanger kommune, og det betyr at avdelingsleder SFO skal være en del av skolens ledelse. Dette forstås og praktiseres dessverre ulikt i mange virksomheter. På Jåtten har innføring av styrket skoleledelse hatt stor betydning for SFO-basert utviklingsarbeid.

Når man spør medarbeidere om hvilke egenskaper de setter høyest hos sin leder er det positiv innstilling som trekkes fram som viktigst.