Kunnskapsløftet i skolen vil påvirke SFO i stor grad. Leder av Nettverket! for SFO, Ivar Haug setter søkelyset på hva som skjer med SFO i denne prosessen.

Norge er i unntakstilstand. Regjeringen jobber med å utarbeide retningslinjer i en situasjon som endrer seg fra time til time. SFO og AKS gjør seg klar.

Tanken om en vennskapsbase ble utviklet for å dekke behovet for en felles sosial arena for barna på Skøyen skole/AKS. Vi ønsket oss et «annerledes-rom» som skulle være en trygg base.

En rekke kommuner har endret eller presisert mål knyttet til innhold og kvalitet i SFO. Det er helt strålende. Et tydeligere SFO-tilbud bør gi økt motivasjon både hos ansatte og barn. Men hva med det usynlige gjerdet rundt?

Universitetet i Stavanger (UiS) er pioner innen skolefritidspedagogikk og var først i Norge til å tilby en egen bachelor i dette feltet. Studiet har banet vei for andre høyskoler og satt standarden for en ny type utdanning som hever kompetansen og løfter skolefritidsordningen (SFO) til et nytt nivå. Med dette unike tilbudet sikter UiS mot å gi SFO-ansatte den faglige tyngden de trenger for å gjøre en forskjell i barns liv.

SFO har passert 20-års alder mange steder. Erfaringene bygger seg opp, kunnskapen er foredlet gjennom innsats over lang tid. SFO er blitt et eget fagområde, fritid på skolen er en krevende men mulig kunst. Nå må alle med!

Jeg farter mye rundt i SFO-Norge og støter på mange medlemmer i den store SFO-familien. En type familiemedlem som ikke alltid er klar over sin status i SFO-slekten er enhetslederne, også kalt rektorer. Jeg kaller dem også SFO-sjefen sjøl – de er jo faktisk det i de fleste kommuner.

Når den nåværende rektoren vår startet for ca 9 år siden ble det gjort en god opprydding i møtestruktur og møtekultur.

Utviklingsarbeide i SFO kan også være å tenke sammensetning av personalgruppen. På Gullhaug SFO i Bærum har de ansatt en miljøterapeut.